Dweller in the meadow: Vega 10 uker

I dag er Vega hele 10 uker, og hun har vært i familien i litt over 2 av dem. Og allerede er det umulig å forestille seg hvordan det var uten henn... nei, det er faktisk fullt mulig!! For mye har endret seg! Her er litt om våre rutiner ved 10 uker!

Ingen B-hund ennå. Jeg som har ferie nå kan ikke sove lenge, for selv om jeg vet at Vega også blir en B-hund etter hvert, så liker hun foreløpig å stå opp mellom 07 og 08 for å få tissetur, frokost, herje litt og deretter en dæsj kos, før hun tar formiddagsduppen sin. Og selv om hun sov hele natten gjennom et par netter da vi sov en ukes tid på gjesterommet så jeg veeet hun kan holde seg 8 timer om natta, så har vi vært ute et par turer de to siste nettene (men det ville egentlig ikke Vega da, hun ville sove videre, så det var jeg som insisterte....). Så litt småbarnsfølelsen, jo, den har jeg.

Turer! Vi har begynt å komme oss på turer!! Jeg må være litt hard de første 5-10 minuttene og si "joda, vi skal på tur!", og trekke litt i vei, for i det vi begynner å gå er aaalt feil og "sutre-sutre-sutre-stakkarsmeeeei, det er kaldt, og det blåser for mye, og hjelp-jeg-tør-ikke-tisse-utenfor-hagen-og-jeg-må-på-do-nååååå!!" Så sier jeg: "Joda, vi skal gå, og det blir så fint!", og vips, så går hun så fint, så fint! Vi har gått ned til fjæra, som jo bare er en liten spasertur fra huset (herlig!), vi har gått i botaniske hage, og i dag gikk vi til "mormor" på lunsj! I fjæra får hun gå løs foreløpig, og følger så fint på. I strøk med lite biler slipper jeg ofte båndet så hun har ei mini-langline på (altså en kortline?), så hun må følge på litt når jeg går i stedet for at jeg står og lokker og lokker og lokker.. og det går veldig fint!

Lyder! "Hva var det? Nå tror jeg hun beveger seg der oppe!" sier H når vi er i kjelleren. Vi spretter opp ved den minste lyd når hun er alene der oppe i førsteetasjen. Sniker oss raskt opp trappa, spionerer rundt hjørnet. Av og til har vi rett, så sitter hun og venter på oss (og ser litt fornærmet på oss - "hvor har dere vært liksom, uten mej!" av og til ved døra (skal på do må vite!), av og til fantaserer vi og hun sover dypt! I tillegg har Vega et rikt repetoar av deilig ridgebacklyder, når hun gjesper, strekker seg, tygger, snorker, hikker...Men vi har ennå ikke hørt at hun har bjeffet! Og sutringen er minimal, og er kun når hun er sulten og når hun ikke vil gå tur. Sistnevnte regner jeg med i alle fall forsvinner.

Raptuser og biting. Det har bare gått to uker. Hun er fortsatt bare en baby. Men det gjør jo så vondt når hun biter!! Hun liker best å tygge på meg, *hurra*. Men det er valpefakter, og selv om jeg blir frustrert så må jeg huske "avledning" + det går over (etter hvert!). Vi har dessverre ikke et "trygt rom" for time out, så når hun blir i skikkelig farskehumør så må vi bare holde ut, være rolige og gi alternativer eller noe mental trening....

Vann overalt på gulvet. Heidi nevnte at mamma Keelah sølte litt når hun drakk. Vel, tror Vega har arvet det... det drypper vann overalt etter henne... :P

Kjempeglad i folk! Om det er barn i parken, søppelmannen i gule arbeidsklær, bygningsarbeidere med hjelm på hodet og skjegg, studenter - Vega er supersosial og elsker folk! Men vi øver på å passere folk, syklister, biler og annet uten å hilse.. og hunder, selv om det ikke alltid er like lett ;)

Trygg på alt!! Lyder, mennesker, nye plasser, jeg har ennå ikkk sett Vega bli satt ut av noe. Til og med da fronten på badekaret datt ned og traff henne på foten med et digert smell så hun føk ut døra, gikk det ikke mange sekundene før hun stakk snuten inn på badet på ny ("hva vaar det liksom?"). Hun ble også muligens stukket av en veps sist helg, med litt påfølgende sutring, men ingen varige mén.

Vokser! I dag veide jeg Vega for første gang! Hun var visst 6 kg ved 7 uker, men jeg glemte veie henne da jeg hentet henne hjem. I dag veier hun i hvert fall nesten 12 kg (!), og hun har strekt seg masse, og fyller ut sela si mye bedre.