Først av alt: Jeg er forelska. Så forelska i denne skjønne lille skapningen med de vakre øynene og de deiligste lydene. Brumling, koselyder, gjespe-/strekkelyder....aaah. Jeg tror jeg trygt kan si at av de tingene jeg har savnet fra å ha ridgeback i hus så står de lydene høyt oppe på lista. Og når hun faller til ro i senga si eller på teppet og ligger fornøyd i en behagelig søvn så er hun bare nydelig, og vi merker at vi tasser litt rundt (må jo ikke forstyrre) og hele tiden popper inn igjen for å sjekke på henne (skulle bare se om hun sover ennå). Men altså, tasse rundt? Hun har jo sovet seg gjennom tordenvær og miksmaster på full guffe, tror vi trygt kan si hun har et godt sovehjerte...
Valp er valp. Og sånn er det med den saken. "Det er godt de er søte", sa H tørt i går kveld etter nok kveldsraptus og en liten bajsings i gangen (jeg stod så og si samtidig og tenkte "yes, ingen uhell inne i kveld!!"...). Ja, det er godt de er søte, for ugang blir det! Plutselig er det masse energi som skal ut. Eller de er egentlig klare for lading, men må bare sørge for at de er skikkelige utlada først, som før i tida da man skulle virkelig sørge for at batteriet var tomt før man ladet. Er ikke sånn lenger nå, Vega, prøver jeg å si. Det er ok å legge seg selv om du har igjen litt krutt. Det forsvinner ikke! Du kan bruke av det i morgen. Ikke det? Må bruke det nå? Akkurat nå? Best valuta om du spinner fram og tilbake over gulvet sier du? Aiaiaia, jaja, jeg får legge ut litt tepper da så du ikke sklir så fælt. Eller vil du heller ut i hagen for å grave hull, sier du? Neei, ikke lag hull i fine plena da? H prøver jo å få den fin og grønn? Ser ikke bra ut med hull da vet du. Kanskje du vil være med å gå tur i stedet, sjekke ut litt nye steder? Ikke det nei... trives best i hagen, ja... kan kun tisse og bajse i hagen sier du... mm... men vi går en liten tur likevel da, du og jeg og H. Ja. Det var stas. Og jaggu fikk vi ut siste rest av energi, og så slukner du. Eller, står til lading til ny runde neste dag ;).
 |
| Vega og Jax syns det er en viktig del av livet å grave hull i gresset |
Allerede imponert. Ja, du sitter så pent og høflig og venter på mat. Foran døra. Vi har ikke lært deg det, men vit vi setter pris på det. Ja, med maten øver vi litt da. Det skal vi ha. Du greier ennå ikke vente mens skåla står på bakken, men snart, snart. Vi nærmer oss hver dag. Når du ikke får maten servert på gresset eller i melkekartong da, eller vi bruker det som belønning på innkallingstrening. Det var jo litt morsomt, syntes du! Og du er veldig flink på innkalling om du får springe gjennom den røde tunnelen, så da er det jo bare å sørge for at den alltid er med om du skal springe løs da... piz åv keik. Men så er du så rolig og tankefull til tider. Sitter alene i gresset i ettermiddagssola og bare filosoferer. Og navnet Vega betyr (en av flere betydninger) filosofen i engen/gresset - eller på engelsk: Dweller in the meadow (og der fikk dere forklaringen på blogg-navnet). H sa det her forleden: Det er som de øynene har levd allerede i mange, mange år. En gammel sjel i en helt ny kropp. Jeg liker det. Jeg tror du blir (er!) klok. Innimellom all farsk'en! :D
 | |||
| Jeg kommer, jeg kommer - om jeg får springe gjennom tunnelen!!! |
 |
| Skuer utover sitt rike |
 |
| Vår egen lille dweller in the meadow. |
Biting er vondt! Ja, og hvis du biter oss så vil vil ikke være med deg, så det såh! Da blir du litt fornærma. Og kanskje klynker du litt. Men så er vi raske med å si at når du er rolig, daaaah vil vi kose. Og så biter du igjen. Au! Snur oss bort. Fornærma. Prøver igjen, er du rolig nå? Du biter igjen.. men forsiktigere. Er det bitingen som gjør at vi snur oss, tenker du kanskje? Jepp. En snuing til, og du gir opp. Sitter og ser på oss. Og vi vender oss tilbake og roser og koser. Du er egentlig veldig flink!! Men vi skjønner at det klør. Og vi skjønner at du biter når du blir litt overivrig (les: overtrøtt). Så da må du ha noe å bite på. Du har en del alternativ nå. Favorittene er vel margbeinet, råhudbeinet, pipelekene (en allerede uten pip..), teppene på gulvet... men *bank i bordet* ennå ingen skader på inventar. Puh!
 |
| Skjønner du hvor vondt det er å bli bitt nå kanskje???? |
Glad i mennesker. Du logrer når du møter folk på gata. Og nabogutten i går på tur var sååå stas (og skikkelig hundevant var han og bare fnøys av deg når du beit litt, perfekt!). Når vi får besøk blir du glad og syns det er helt greit at de koser og leker med deg. Men du liker oss best da. Det er tydelig. Da vi var borte fra deg et par timer så lette du etter oss, selv om du hadde "mormor" til å være sammen med deg. Og da jeg kom tilbake etter å handla inn mat til deg og du var med H, så ble du sååå glad for å se meg og kom springende mot meg. *smelt* Men vi må øve på å være alene også. Så vi går fram og tilbake mellom rom, mellom hage og hus, ut med de uendelige bajseposene, sjekker posten, ned i kjelleren.. av og til er det ikke noe problem. Du kan ligge alene og sove, stå opp, drikke litt vann, og så legge deg igjen. Ute i hagen sover du mange timer alene, og så våkner du og tusler litt rundt for deg selv. Andre ganger fotfølger du meg når jeg skal inn eller til kontoret. Tass, tass, tass. Hvor skal du? Eller hvis jeg forsvinner ned i kjelleren en tur - uhuhuhuuuuuu, hvor eeeeer duuuuu? Æsja, jeg er jo bare her? Pytt sann, er vel ikke noe stress det sier jeg. Okei da, sier du. Men nå må du være her litt, sant?
Nærhet er viktig. I starten greide du ikke helt roe deg på egen hånd. Så jeg satte oss på senga di, og strøk og koste. Holdt i tyggebeinet ditt eller elgen din. Strøk rolige tak fra brystet og under magen eller over ryggen, fram og tilbake. Nå finner du mer roen selv, selv om jeg må hjelpe deg litt på kvelden ennå. Men kose gjør vi fortsatt. Jeg setter meg i senga di. Eller ned på gulvet med deg. Du trenger nærhet. Det gjør jeg også. Om natta sover du så fint alene, men kan plutselig våkne til. Da er det nok å vite at jeg er der så faller du til ro igjen. Og på bare fem netter så har vi gått fra 3-4 turer ut til 2 turer ut, og du sover så godt og rolig i senga di, enten den står under trappa nede eller på gjesterommet. Praktisk med den senga som kan flyttes rundt. Ofte flytter vi den etter du har lagt deg på den. Da tar jeg og H tak i en ende hver og bærer deg bortover mens du bare fortsetter å sove. Som en prinsesse på et flygende teppe. (Bortskjemt, sier du som leser? Neeeei, men hun sov jo så godt?!!)
 |
| Kosestund på plassen din i stua (ja, hun ligger delvis under ovnen!) |
Nyte de gode stundene, hold ut (og skadebegrens) de dårlige. Det tror jeg er essensen når man får valp i hus. Okei, vi skal lære masse. Hva som er lov og ikke lov. Det er viktig med en hund som blir 35-40 kg som voksen! Det du får lov til nå må du få lov til som voksen også og motsatt. Men du har levd i åtte små uker du. Verden er ny og ukjent. Hjernen din tar inn inntrykk hele tiden! Ikke rart du sover så mye som du gjør! Jeg orker ikke gå rundt å kjefte på deg. Du vil ikke vite hva det betyr engang, du vil bare synes det er ubehagelig. Mye av det du gjør nå er et resultat av at du er valp. Mitt ansvar er å hindre deg i gjøre ting som kan være farlig, samt å unngå at du utvikler dårlige vaner. I stedet vil jeg du skal få gode vaner! Alle ting du får gjøre suksessfullt flere ganger, har potensial til å bli en vane. Så jo flere ganger du hilser rolig og får kos og nærhet som svar, jo flere ganger vil du hilse rolig. De gangene du hilser med tenner må vi hindre at du får oppmerksomhet for det og snu oss hurtig rundt og bli kjedelige. Men vi orker ikke kjefte, du gjør det ikke for å være slem! Alle sko står inne i skapet, så du slipper å bli kjefta på for å finne deg det du trodde var en lovlig leke. Hver gang du finner plassen din selv så slenger vi ut et lite "dyktig!". Så flott at du selv finner ro. Hver gang du graver på plena (sukk) så avleder vi med pipedyr eller tunnellen eller godbitspor. Og legger kompostgitter over hullet.. men du finner vel en måte å fjerne det også på, tenker jeg. Jaja, skadebegrensning i det minste. For øvrig fascinerende at du liker å tygge på metall! Og det å stå på sånne kompostgitter-deler var ikke noe problem, sånt lar du deg ikke affisere av. Flott. Det er fordel når vi skal utforske verden. For den er ikke dekt av bare mykt gress.
Fine, fine Vega'n vår. Velkommen til oss.
 |
| Godt å sove sammen med bror Jax |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar