Tida går og Vega vokser og vokser og vokser.. for hver gang jeg titter bort på henne har hun vokst litt! Om å gjøre å bære henne rundt så mye som mulig med andre ord, før det er for seint!!! ;)
Snart stenger vinduet! Som alle med valp vet, så er det et magisk "vindu" mellom 7 og 12 uker sånn circa. Dette er tida hvor valper flest er mest mottakelig for nye inntrykk, og erfaringene de får i denne perioden kan være med å prege dem hele livet. Derfor kan det være viktig at valpen får erfare at verden består av mye forskjellig. Forskjellige mennesketyper (alt fra barn til gamle damer med stokk og menn med skjegg), forskjellige underlag (gress, metalltrapper, glatte toggulv, fliser, grus, båtdekk), forskjellige lyder (båter, tog, busser, sirkus, kirkeklokker), forskjellige hunder (med krøller, uten hår, ører opp, ører ned, små, store, svarte, hvite, lekevillige, ikke lekevillige) osv osv osv. Man kaller perioden for sosialiseringsperioden, og det viktige er ikke at valpen opplever alt som den kan tenkes å møtes på i løpet av livet, men at den opplever at miljøer og mennesker skifter og er forskjellige. Da får den et godt grunnlag for å takle endringer senere i livet også.
Sosialisering av Vega. Søster Mari sørget for at Vega fikk treffe alt av unger, folk og hunder da hun passet henne ei helg. Så nå tror Vega at aaaalle mennesker vi treffer er der for å hilse på henne... ;) Hunder varierer litt i hvor spennende de er. Det er lurt å treffe litt hunder, men det er viktig at dette alltid er positive opplevelser. Derfor slipper jeg ikke Vega i hundeparken med masse ukjente hunder, jeg avtaler heller treff med de jeg kjenner som har enten valper på samme alder eller gode, trygge voksne hunder som er gode med valper. Vi har avtalt tre treff denne uka, og ennå har jeg et par til jeg skal spørre! Ellers har vi kjørt buss, vi har vært i byen, vi har vært i parken, vi har vært i fjæra og på kafeen der, vi har vært i hundebutikken, vi har gått forbi barnehager, vi har hilst på ungene i nabolaget, vi har vært på besøk hos naboen, vi har vært i barnebursdag, vi har hatt selskap hjemme... og det er vel det vi har rukket på disse 3 ukene. Det som kanskje mangler er å treffe gårsdyr (hester, sauer etc), katter, flere hunder, kanskje en tur til i byen... og mer bilkjøring. Samt tur til dyrlegen. Det blir vel snart tid til det med 12-ukersvaksinen og helsekontrollen.
Øvrig trening. Ellers fortsetter vi å trene kontakt, vente/tålmodighet/selvkontroll, slippe/bytte samt innkalling. Masse innkalling. Helst en-tre innkallinger per tur. Har også lyst å få inn en bli/vent, og så må jeg prøve å trene inn en avbryt/la være-kommando. Her vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå fram.. Men tror hun er enormt smart. Hun trener i hvert fall meg bra. Nå har hun fått inn minst to kommandoer. "Jeg er sulten, gi meg mat" (Sette seg foran døra til vaskerommet) og "jeg vil ha kong" (springe inn i buret, legge seg og se forventningsfylt opp på meg bare fordi jeg gikk inn på kjøkkenet). "Åh, trodde du at du skulle få kong nå? Var ikke det jeg tenkte...åh..nå lå du jo så fint i buret ditt...sånn som jeg ber om før du får kong... kanskje du må få en kong da... okei..." *lage kong*.
Hjemme alene-trening. Vi har såvidt startet på dette. Først og fremst ved at jeg går mye rundt i huset, fram og tilbake, ut i hagen, ut med søppel, hente post, ned i kjeller, setter meg på kontoret. Hun følger ikke etter, men ligger på plassen sin eller leker seg. I går dro jeg fra henne mens hu sov i buret etter tur, og ikke vet jeg om hun merket jeg var borte engang. I dag dro jeg fra henne liggende i senga si, og da jeg kom tilbake var det til en glad hund som lekte med ALLE lekene sine. Aner ikke hvordan hun reagerte mens jeg var borte, om hun merket jeg ikke var der, om hun klynket litt.. men det satt ikke veldig langt i, for det var bare en happy-happy hund som kom mot meg da jeg åpnet døra. To uhell var det, inkl på nye teppet... men litt eddikvann og utllufting fikser det... separasjonsangst lar seg derimot ikke fikse så lett, så da velger jeg glatt litt bajs på teppet. Kom forresten på at jeg glemte jo å ta henne ut for å gå på do før jeg dro, så da er egentlig alt min skyld!
I morgen skal hun få prøve å sove i bil etter playdate, det kan bli spennende....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar