Dweller in the meadow: Åwkei... det var sånn det var, ja

Skal du få valp? Ja, det blir så fint! Er ikke det veldig slitsomt? Det blir vel litt slitsomt innimellom, inn og ut med doturer osv, raptuser, biting, ja, jo, men jeg vet jo hvordan jeg skal takle det, jeg har jo gjort det før! Og jeg kan ikke huske at det var så ille?

Ja. Vel, hjernen fungerer på en merkelig måte: den gjør at vi glemmer alt det slitsomme og fæle, og sitter igjen med de gode minnene i stedet. For innimellom er det nettopp veldig slitsomt med valp!!

Raptus=biting og graving. Den velkjente raptusen. Når energinivået på valpen står på maks, eller, når energinivået står på minus. Begge disse trigger raptus. Da er det eskalering fra vanlig leking og herjing til intens leking og herjing, spurting, sandal-angrep, sokke-angrep, ja, generelt angrep - og hvis i hagen, graving. Graving, graving, graving. Man må ha en stor dose tålmodighet for å holde ut, og tenke "det blir bedre, det blir bedre!!". Men innimellom har man tålmodighetsunderskudd. Her om dagen ble jeg så irritert på Vega, ja, jeg fikk følelsen av at vi nærmest slåss. Hun har de siste dagene angrepet meg og H mer og mer, med hardere kraft. Men kun under disse raptusene. Selv om hun får kosedyr, tyggeleke, margbein, så er det visst mye bedre å bite på meg. Vår primærstrategi er avledning, så avvisning. Så først tilbyr jeg noe annet. Biter hun fortsatt meg må jeg snu ryggen til. I dag ble jeg så lei at jeg gikk inn på et annet rom!! Vanskelig å avvise når hun henger i sokken eller buksebeinet! Og prøver jeg hindre graving hopper hun på meg i stedet. Aaaaah!!! Jeg blir frustert og lei, og prøver jeg holde henne fast og roe henne ned så greier jeg ikke holde lenge nok uten at hun angriper meg likevel.

Mer aktivitet? En løsning er kanskje å øke aktivitetene. Dagene med mye inntrykk gjør at hun slukner (selv om hun av og til må ha en liten raptus for å "lande"). Men når hun ennå er så lite ivrig på å gå tur, er vi avhengig av følgehund for å komme oss avgårde.. Evt at jeg bærer henne i gang... (Dette må forhåpentligvis snart ta slutt, naboene ser rart på meg allerede...) Men planen er å øke turaktivitetene per dag, så får vi se om det hjelper på. Når vi først kommer oss på tur så synes hun (innimellom) at det er ok... :P

Mental trening - en løsning? En annen løsning er å øke hjernetrimmen. Vega får allerede litt hjernetrim i form av tørrfor eller godbiter i kartong eller dorull e.l. I det siste har vi også begynte å trene inn øvelser. Vi trener kontakt (må se på oss før hun får godbit eller "vær så god" på matskål). Vi trener også inn at "Vega" betyr se på oss, altså at navnet er en kontaktlyd. Vi trener på å slippe ("takk"!). Vi har også trent inn håndtarget, dvs at jeg holder fram en flat hånd så skal hun dytte snuta borti. Dette tok hun veldig fort, men syns av en eller annen grunn dette er enten veldig vanskelig eller ett-eller-annet, den øvelsen trigger i hvert fall litt småraptus... Og så da hun begynte å fekte litt med labbene under en annen øvelse, shapa vi inn den til en "gi labb", og den syns hun er veeeeldig artig, så nå gir hun labb så og si hele tiden!! Vi har også øvd på at vi legger fram godbit på gulvet, og så ser hun på meg, og får godbit fra hånda i stedet for den på gulvet. Den var skikkelig vanskelig!! Vi tar alltid veldig korte økter, og prøver gi oss på en skikkelig bra gjennomføring!! Og det ser ut som at hun både liker det og blir sliten av det... en vinn-vinn situasjon!! :)