Vega 10 uker - rutiner og vekt

I dag er Vega hele 10 uker, og hun har vært i familien i litt over 2 av dem. Og allerede er det umulig å forestille seg hvordan det var uten henn... nei, det er faktisk fullt mulig!! For mye har endret seg! Her er litt om våre rutiner ved 10 uker!

Ingen B-hund ennå. Jeg som har ferie nå kan ikke sove lenge, for selv om jeg vet at Vega også blir en B-hund etter hvert, så liker hun foreløpig å stå opp mellom 07 og 08 for å få tissetur, frokost, herje litt og deretter en dæsj kos, før hun tar formiddagsduppen sin. Og selv om hun sov hele natten gjennom et par netter da vi sov en ukes tid på gjesterommet så jeg veeet hun kan holde seg 8 timer om natta, så har vi vært ute et par turer de to siste nettene (men det ville egentlig ikke Vega da, hun ville sove videre, så det var jeg som insisterte....). Så litt småbarnsfølelsen, jo, den har jeg. 

Turer! Vi har begynt å komme oss på turer!! Jeg må være litt hard de første 5-10 minuttene og si "joda, vi skal på tur!", og trekke litt i vei, for i det vi begynner å gå er aaalt feil og "sutre-sutre-sutre-stakkarsmeeeei, det er kaldt, og det blåser for mye, og hjelp-jeg-tør-ikke-tisse-utenfor-hagen-og-jeg-må-på-do-nååååå!!" Så sier jeg: "Joda, vi skal gå, og det blir så fint!", og vips, så går hun så fint, så fint! Vi har gått ned til fjæra, som jo bare er en liten spasertur fra huset (herlig!), vi har gått i botaniske hage, og i dag gikk vi til "mormor" på lunsj! I fjæra får hun gå løs foreløpig, og følger så fint på. I strøk med lite biler slipper jeg ofte båndet så hun har ei mini-langline på (altså en kortline?), så hun må følge på litt når jeg går i stedet for at jeg står og lokker og lokker og lokker.. og det går veldig fint!

Lyder! "Hva var det? Nå tror jeg hun beveger seg der oppe!" sier H når vi er i kjelleren. Vi spretter opp ved den minste lyd når hun er alene der oppe i førsteetasjen. Sniker oss raskt opp trappa, spionerer rundt hjørnet. Av og til har vi rett, så sitter hun og venter på oss (og ser litt fornærmet på oss - "hvor har dere vært liksom, uten mej!" av og til ved døra (skal på do må vite!), av og til fantaserer vi og hun sover dypt! I tillegg har Vega et rikt repetoar av deilig ridgebacklyder, når hun gjesper, strekker seg, tygger, snorker, hikker...Men vi har ennå ikke hørt at hun har bjeffet! Og sutringen er minimal, og er kun når hun er sulten og når hun ikke vil gå tur. Sistnevnte regner jeg med i alle fall forsvinner.

Raptuser og biting. Det har bare gått to uker. Hun er fortsatt bare en baby. Men det gjør jo så vondt når hun biter!! Hun liker best å tygge på meg, *hurra*. Men det er valpefakter, og selv om jeg blir frustrert så må jeg huske "avledning" + det går over (etter hvert!). Vi har dessverre ikke et "trygt rom" for time out, så når hun blir i skikkelig farskehumør så må vi bare holde ut, være rolige og gi alternativer eller noe mental trening....

Vann overalt på gulvet. Heidi nevnte at mamma Keelah sølte litt når hun drakk. Vel, tror Vega har arvet det... det drypper vann overalt etter henne... :P 

Kjempeglad i folk! Om det er barn i parken, søppelmannen i gule arbeidsklær, bygningsarbeidere med hjelm på hodet og skjegg, studenter - Vega er supersosial og elsker folk! Men vi øver på å passere folk, syklister, biler og annet uten å hilse.. og hunder, selv om det ikke alltid er like lett ;)

Trygg på alt!! Lyder, mennesker, nye plasser, jeg har ennå ikkk sett Vega bli satt ut av noe. Til og med da fronten på badekaret datt ned og traff henne på foten med et digert smell så hun føk ut døra, gikk det ikke mange sekundene før hun stakk snuten inn på badet på ny ("hva vaar det liksom?"). Hun ble også muligens stukket av en veps sist helg, med litt påfølgende sutring, men ingen varige mén. 

Vokser! I dag veide jeg Vega for første gang! Hun var visst 6 kg ved 7 uker, men jeg glemte veie henne da jeg hentet henne hjem. I dag veier hun i hvert fall nesten 12 kg (!), og hun har strekt seg masse, og fyller ut sela si mye bedre.

Godt med Vegakos igjen etter at hun hadde tilbrakt helga med tante

Poserer på trappa

Vega har lært seg å drikke vann som renner, enten fra flaske eller fra installasjoner som her i Sirkusparken på Lade!

På tur langs Ladestien - vi liker å gå på svaberg!

Hjemme igjen etter tur på Ladestien....

Etter besøk hos mormor var det godt å tenne opp og slappe av

Raringen!

Åwkei... det var sånn det var, ja

Skal du få valp? Ja, det blir så fint!  Er ikke det veldig slitsomt? Det blir vel litt slitsomt innimellom, inn og ut med doturer osv, raptuser, biting, ja, jo, men jeg vet jo hvordan jeg skal takle det, jeg har jo gjort det før! Og jeg kan ikke huske at det var så ille?

Ja. Vel, hjernen fungerer på en merkelig måte: den gjør at vi glemmer alt det slitsomme og fæle, og sitter igjen med de gode minnene i stedet. For innimellom er det nettopp veldig slitsomt med valp!! 

Raptus=biting og graving. Den velkjente raptusen. Når energinivået på valpen står på maks, eller, når energinivået står på minus. Begge disse trigger raptus. Da er det eskalering fra vanlig leking og herjing til intens leking og herjing, spurting, sandal-angrep, sokke-angrep, ja, generelt angrep - og hvis i hagen, graving. Graving, graving, graving. Man må ha en stor dose tålmodighet for å holde ut, og tenke "det blir bedre, det blir bedre!!". Men innimellom har man tålmodighetsunderskudd. Her om dagen ble jeg så irritert på Vega, ja, jeg fikk følelsen av at vi nærmest slåss. Hun har de siste dagene angrepet meg og H mer og mer, med hardere kraft. Men kun under disse raptusene. Selv om hun får kosedyr, tyggeleke, margbein, så er det visst mye bedre å bite på meg. Vår primærstrategi er avledning, så avvisning. Så først tilbyr jeg noe annet. Biter hun fortsatt meg må jeg snu ryggen til. I dag ble jeg så lei at jeg gikk inn på et annet rom!! Vanskelig å avvise når hun henger i sokken eller buksebeinet! Og prøver jeg hindre graving hopper hun på meg i stedet. Aaaaah!!! Jeg blir frustert og lei, og prøver jeg holde henne fast og roe henne ned så greier jeg ikke holde lenge nok uten at hun angriper meg likevel. 

Mer aktivitet? En løsning er kanskje å øke aktivitetene. Dagene med mye inntrykk gjør at hun slukner (selv om hun av og til må ha en liten raptus for å "lande"). Men når hun ennå er så lite ivrig på å gå tur, er vi avhengig av følgehund for å komme oss avgårde.. Evt at jeg bærer henne i gang... (Dette må forhåpentligvis snart ta slutt, naboene ser rart på meg allerede...) Men planen er å øke turaktivitetene per dag, så får vi se om det hjelper på. Når vi først kommer oss på tur så synes hun (innimellom) at det er ok... :P

Mental trening - en løsning? En annen løsning er å øke hjernetrimmen. Vega får allerede litt hjernetrim i form av tørrfor eller godbiter i kartong eller dorull e.l. I det siste har vi også begynte å trene inn øvelser. Vi trener kontakt (må se på oss før hun får godbit eller "vær så god" på matskål). Vi trener også inn at "Vega" betyr se på oss, altså at navnet er en kontaktlyd. Vi trener på å slippe ("takk"!). Vi har også trent inn håndtarget, dvs at jeg holder fram en flat hånd så skal hun dytte snuta borti. Dette tok hun veldig fort, men syns av en eller annen grunn dette er enten veldig vanskelig eller ett-eller-annet, den øvelsen trigger i hvert fall litt småraptus... Og så da hun begynte å fekte litt med labbene under en annen øvelse, shapa vi inn den til en "gi labb", og den syns hun er veeeeldig artig, så nå gir hun labb så og si hele tiden!! Vi har også øvd på at vi legger fram godbit på gulvet, og så ser hun på meg, og får godbit fra hånda i stedet for den på gulvet. Den var skikkelig vanskelig!! Vi tar alltid veldig korte økter, og prøver gi oss på en skikkelig bra gjennomføring!! Og det ser ut som at hun både liker det og blir sliten av det... en vinn-vinn situasjon!! :)

"kom igjen da, tiss selv om det regner!"

Godt å sove foran varm ovn

Av og til trenger vi bare litt kos 

Valper sover så rart!!!

Kommunikasjon mellom arter

Det er mye kommunikasjon mellom oss og Vega, både bevisst og ubevisst, oppfattet og ikke oppfattet. Det er rett og slett ikke alltid vi forstår hverandre. Eller vi forstår, men vi kan ikke oppfylle ønskene. Eller vi misforstår.

Hunder er sosiale dyr. De liker å være med oss. Jeg tror det er derfor Vega tasser ut av buret og heller legger seg til å sove på teppet rett ved oss når vi har båret henne inn i buret for litt burtilvenning. Selv om vi har flyttet buret nærmere oss. Jaja. Vi kan fortsette å legge henne inn dit, men hun må få velge selv om hun vil ligge et annet sted. Kommunikasjon.

Edit: Nå gikk hun selv og la seg i buret sitt! Hurra!

I natt hadde vi en super natt! Vega sov så godt fra kl 22 ca (etter en heeeeftig raptus), men stod opp igjen og la seg i stua (med oss). Da jeg skulle legge meg endte jeg med å ta henne med meg inn til senga si ved soverommet (så jeg kan høre når hun må på do om natta). Men Vega sov hele natta hun, eller hun våknet og snudde seg og sånt, men ut? Nehei. Hun kunne holde seg hun! Så fra ca litt før midnatt til kl 0600 i morges holdt blæra godt! Og hun drakk masse rett etter siste tissetur! Bar henne rolig ut i morges for en tissetur. Så fikk Vega frokost i melkekartong. Jeg tuslet rundt og ryddet litt og satte på kaffe. Brått ble det helt stille. Å nei og nei og nei, ikke gå på do inne, tenkte jeg og sprang mot stua (dotrangen kommer jo så brått, så brått!). Der satt hun pent foran verandadøra og ventet. Jeg åpnet, og hun gikk rett ut på plenen og gjorde fra seg x 2! Wow!! Kommunikasjon!! 

Edit: En time senere. Tissing på kjøkkengulvet. Ikke oppfatta kommunikasjon...

Etter dobesøk og unnagjort, frokost unnagjort for frøken Vega var det min tur. Kaffen var klar, pc'en hentet til bordet og brødskiver smurt. Hvorfor så urolig, Vega? Kan du ikke ligge litt med et tyggebein eller noe? Hvile litt? Er du mer sulten, kanskje? Du fikk ikke så mye i dag. *Hente litt mer mat*. Nei, ikke mer mat. Hva, hopper du opp mot stolen min? Hva, hopper du opp mot bordet? Hva slags hund skal du bli? Hoppe opp på bord og stoler? Hva gjør jeg nå? Må jeg "si fra" at dette er ikke lov? Må jeg sette en standard? Men hva vil du egentlig? Er det bare tupp og farsk? *Tenke, tenke* Hva var det Hilde sa? For de så vi så *der oppe*. Vil hun komme opp til meg, kanskje? Der jeg sitter ved bordet? Kanskje jeg bør komme ned til henne? Vi har jo ikke kost siden i går ettermiddag, når jeg tenker meg om, unntatt kosing før leggetid. *Sette meg ned på gulvet*. Vega kommer med engang og klatrer opp i fanget mitt. Jeg holder tyggetingen hennes, og slik sitter vi helt til hun sovner i fanget mitt. Jeg får såvidt tak i kaffekoppen min, og sitter sånn og stryker, drikker kaffe og tenker. Nærhet. Hun ville ha nærhet. Hun hoppet ikke opp mot bordet for å stjele mat, eller bølle. Hun ville opp til meg. Kommunikasjon. (Evt jeg er lettlurt. Nå betyr kanskje hoppe opp på bordet kos og nærhet... kremt).

Trenger litt fangkos innimellom, bølla vår.

Ellers er det øspøs-regn i dag. Og jeg som hadde tenkt å fortsette tur-suksessen fra i går med "langtur". I stedet har vi herja litt inne og trent litt. Vega har blitt "klikket" inn!! Det betyr rett og slett at som et verktøy for presis belønning i trening bruker jeg en klikkelyd (laget av en klikker) for å markere at "ja, det er rett!!", og så kan godbiten komme. Jeg har det samme med ordet "bra!", det betyr "rett gjort - godbit på vei!". Det jeg gjorde i dag var å bare klikke mens jeg ga godbit, så Vega assosierer klikk=godbit. Mange ganger på rad. Så testa jeg om hun skjønte klikket. Så jeg tok en øvelse vi har gjort litt (eh, den eneste øvelsen vi har gjort..), godbit i hånd/på gulv som hun ikke får før hun ser på meg, enten frivillig eller at jeg sier "Vega" (begge deler belønnes). Tok hun godbiten når jeg klikket? Ja, det gjorde hun!! Men vi må sikkert repetere "innklikkingen" litt før vi starter med spesifikke øvelser en stund fremover for å være sikker på at det fester seg. Nå sover hun igjen, håper regnet avtar litt så vi kan våge oss ut litt senere..

5 dager med Vega

Det er lørdag morgen og klokka er 07:18. Vi har vært oppe en times tid, men etter frokost servert i melkekartong så gikk tuppa å la seg igjen.. nåh. Jeg tenkte benytte tida til å se litt tilbake på de fem dagene vi har hatt Vega (etter inspirasjon fra mamma'n til bror Diego!), i en ukronologisk, delvis stikkordsmessig og muligens litt kaotisk form ;)

Først av alt: Jeg er forelska. Så forelska i denne skjønne lille skapningen med de vakre øynene og de deiligste lydene. Brumling, koselyder, gjespe-/strekkelyder....aaah. Jeg tror jeg trygt kan si at av de tingene jeg har savnet fra å ha ridgeback i hus så står de lydene høyt oppe på lista. Og når hun faller til ro i senga si eller på teppet og ligger fornøyd i en behagelig søvn så er hun bare nydelig, og vi merker at vi tasser litt rundt (må jo ikke forstyrre) og hele tiden popper inn igjen for å sjekke på henne (skulle bare se om hun sover ennå). Men altså, tasse rundt? Hun har jo sovet seg gjennom tordenvær og miksmaster på full guffe, tror vi trygt kan si hun har et godt sovehjerte... 

 
Valp er valp. Og sånn er det med den saken. "Det er godt de er søte", sa H tørt i går kveld etter nok kveldsraptus og en liten bajsings i gangen (jeg stod så og si samtidig og tenkte "yes, ingen uhell inne i kveld!!"...). Ja, det er godt de er søte, for ugang blir det! Plutselig er det masse energi som skal ut. Eller de er egentlig klare for lading, men må bare sørge for at de er skikkelige utlada først, som før i tida da man skulle virkelig sørge for at batteriet var tomt før man ladet. Er ikke sånn lenger nå, Vega, prøver jeg å si. Det er ok å legge seg selv om du har igjen litt krutt. Det forsvinner ikke! Du kan bruke av det i morgen. Ikke det? Må bruke det nå? Akkurat nå? Best valuta om du spinner fram og tilbake over gulvet sier du? Aiaiaia, jaja, jeg får legge ut litt tepper da så du ikke sklir så fælt. Eller vil du heller ut i hagen for å grave hull, sier du? Neei, ikke lag hull i fine plena da? H prøver jo å få den fin og grønn? Ser ikke bra ut med hull da vet du. Kanskje du vil være med å gå tur i stedet, sjekke ut litt nye steder? Ikke det nei... trives best i hagen, ja... kan kun tisse og bajse i hagen sier du... mm... men vi går en liten tur likevel da, du og jeg og H. Ja. Det var stas. Og jaggu fikk vi ut siste rest av energi, og så slukner du. Eller, står til lading til ny runde neste dag ;).

Vega og Jax syns det er en viktig del av livet å grave hull i gresset

Allerede imponert. Ja, du sitter så pent og høflig og venter på mat. Foran døra. Vi har ikke lært deg det, men vit vi setter pris på det. Ja, med maten øver vi litt da. Det skal vi ha. Du greier ennå ikke vente mens skåla står på bakken, men snart, snart. Vi nærmer oss hver dag. Når du ikke får maten servert på gresset eller i melkekartong da, eller vi bruker det som belønning på innkallingstrening. Det var jo litt morsomt, syntes du! Og du er veldig flink på innkalling om du får springe gjennom den røde tunnelen, så da er det jo bare å sørge for at den alltid er med om du skal springe løs da... piz åv keik. Men så er du så rolig og tankefull til tider. Sitter alene i gresset i ettermiddagssola og bare filosoferer. Og navnet Vega betyr (en av flere betydninger) filosofen i engen/gresset - eller på engelsk: Dweller in the meadow (og der fikk dere forklaringen på blogg-navnet). H sa det her forleden: Det er som de øynene har levd allerede i mange, mange år. En gammel sjel i en helt ny kropp. Jeg liker det. Jeg tror du blir (er!) klok. Innimellom all farsk'en! :D

Jeg kommer, jeg  kommer - om jeg får springe gjennom tunnelen!!!

Skuer utover sitt rike

Vår egen lille dweller in the meadow.

Biting er vondt! Ja, og hvis du biter oss så vil vil ikke være med deg, så det såh! Da blir du litt fornærma. Og kanskje klynker du litt. Men så er vi raske med å si at når du er rolig, daaaah vil vi kose. Og så biter du igjen. Au! Snur oss bort. Fornærma. Prøver igjen, er du rolig nå? Du biter igjen.. men forsiktigere. Er det bitingen som gjør at vi snur oss, tenker du kanskje? Jepp. En snuing til, og du gir opp. Sitter og ser på oss. Og vi vender oss tilbake og roser og koser. Du er egentlig veldig flink!! Men vi skjønner at det klør. Og vi skjønner at du biter når du blir litt overivrig (les: overtrøtt). Så da må du ha noe å bite på. Du har en del alternativ nå. Favorittene er vel margbeinet, råhudbeinet, pipelekene (en allerede uten pip..), teppene på gulvet... men *bank i bordet* ennå ingen skader på inventar. Puh! 

Skjønner du hvor vondt det er å bli bitt nå kanskje????

Glad i mennesker. Du logrer når du møter folk på gata. Og nabogutten i går på tur var sååå stas (og skikkelig hundevant var han og bare fnøys av deg når du beit litt, perfekt!). Når vi får besøk blir du glad og syns det er helt greit at de koser og leker med deg. Men du liker oss best da. Det er tydelig. Da vi var borte fra deg et par timer så lette du etter oss, selv om du hadde "mormor" til å være sammen med deg. Og da jeg kom tilbake etter å handla inn mat til deg og du var med H, så ble du sååå glad for å se meg og kom springende mot meg. *smelt* Men vi må øve på å være alene også. Så vi går fram og tilbake mellom rom, mellom hage og hus, ut med de uendelige bajseposene, sjekker posten, ned i kjelleren.. av og til er det ikke noe problem. Du kan ligge alene og sove, stå opp, drikke litt vann, og så legge deg igjen. Ute i hagen sover du mange timer alene, og så våkner du og tusler litt rundt for deg selv. Andre ganger fotfølger du meg når jeg skal inn eller til kontoret. Tass, tass, tass. Hvor skal du? Eller hvis jeg forsvinner ned i kjelleren en tur - uhuhuhuuuuuu, hvor eeeeer duuuuu? Æsja, jeg er jo bare her? Pytt sann, er vel ikke noe stress det sier jeg. Okei da, sier du. Men nå må du være her litt, sant?

Nærhet er viktig. I starten greide du ikke helt roe deg på egen hånd. Så jeg satte oss på senga di, og strøk og koste. Holdt i tyggebeinet ditt eller elgen din. Strøk rolige tak fra brystet og under magen eller over ryggen, fram og tilbake. Nå finner du mer roen selv, selv om jeg må hjelpe deg litt på kvelden ennå. Men kose gjør vi fortsatt. Jeg setter meg i senga di. Eller ned på gulvet med deg. Du trenger nærhet. Det gjør jeg også. Om natta sover du så fint alene, men kan plutselig våkne til. Da er det nok å vite at jeg er der så faller du til ro igjen. Og på bare fem netter så har vi gått fra 3-4 turer ut til 2 turer ut, og du sover så godt og rolig i senga di, enten den står under trappa nede eller på gjesterommet. Praktisk med den senga som kan flyttes rundt. Ofte flytter vi den etter du har lagt deg på den. Da tar jeg og H tak i en ende hver og bærer deg bortover mens du bare fortsetter å sove. Som en prinsesse på et flygende teppe. (Bortskjemt, sier du som leser? Neeeei, men hun sov jo så godt?!!)

Kosestund på plassen din i stua (ja, hun ligger delvis under ovnen!)

Nyte de gode stundene, hold ut (og skadebegrens) de dårlige. Det tror jeg er essensen når man får valp i hus. Okei, vi skal lære masse. Hva som er lov og ikke lov. Det er viktig med en hund som blir 35-40 kg som voksen! Det du får lov til nå må du få lov til som voksen også og motsatt. Men du har levd i åtte små uker du. Verden er ny og ukjent. Hjernen din tar inn inntrykk hele tiden! Ikke rart du sover så mye som du gjør! Jeg orker ikke gå rundt å kjefte på deg. Du vil ikke vite hva det betyr engang, du vil bare synes det er ubehagelig. Mye av det du gjør nå er et resultat av at du er valp. Mitt ansvar er å hindre deg i gjøre ting som kan være farlig, samt å unngå at du utvikler dårlige vaner. I stedet vil jeg du skal få gode vaner! Alle ting du får gjøre suksessfullt flere ganger, har potensial til å bli en vane. Så jo flere ganger du hilser rolig og får kos og nærhet som svar, jo flere ganger vil du hilse rolig. De gangene du hilser med tenner må vi hindre at du får oppmerksomhet for det og snu oss hurtig rundt og bli kjedelige. Men vi orker ikke kjefte, du gjør det ikke for å være slem! Alle sko står inne i skapet, så du slipper å bli kjefta på for å finne deg det du trodde var en lovlig leke. Hver gang du finner plassen din selv så slenger vi ut et lite "dyktig!". Så flott at du selv finner ro. Hver gang du graver på plena (sukk) så avleder vi med pipedyr eller tunnellen eller godbitspor. Og legger kompostgitter over hullet.. men du finner vel en måte å fjerne det også på, tenker jeg. Jaja, skadebegrensning i det minste. For øvrig fascinerende at du liker å tygge på metall! Og det å stå på sånne kompostgitter-deler var ikke noe problem, sånt lar du deg ikke affisere av. Flott. Det er fordel når vi skal utforske verden. For den er ikke dekt av bare mykt gress. 


Fine, fine Vega'n vår. Velkommen til oss.

Godt å sove sammen med bror Jax

Tordenvær

I går kom et heftig regnskyll og tordenvær hit! Det var som en dusj utenfor, og det tordnet og lynte kraftig rett utenfor i mange minutter. I hvertfall 5-6 lynnedslag i varierende avstand, ett ganske nære. Vi måtte selvfølgelig ut å tisse en tur før det verste hadde gitt seg, og da var det ut med paraply over oss mellom noen tordenbrak (ja, jeg kom på etterpå at paraply + tordenvær = dårlig ide..). Bortskjemt hund!! :p Men Vega lot seg ikke affisere og sov seg gjennom alt. :)

Å bli kjent med Vega

Det er ikke alltid like lett å forstå hva den lille valpen vil! Sakte, men sikkert lærer vi likevel hverandre å kjenne, vi tobeinte og den firbeinte. Når Vega blir urolig, sutrer litt eller blir litt rastløs, da betyr det som regel at hun trenger vann (som jeg har glemt å flytte dit vi er), hun må på do (number two), er sulten (hele tiden!), eller at hun trenger å hvile. De første tre tror jeg hun kjenner igjen selv, for hun leter til hun finner vann om det er mulig, hun går på do (litt anstrengt noen ganger... huff!) og hun vet hvor maten kommer fra! Men det siste punktet, at hun egentlig vil sove - det skjønner ikke Vega alltid. Og når uroen blir større og større, bitingen tar seg opp ett hakk og det ikke er mat-tid, vann hjelper ikke, og hun må ikke på do (hun syns jeg maser fælt med den her do-gåinga!), da må jeg hjelpe Vega å finne ro. Som regel bærer jeg henne til madrassen hennes, og setter meg rolig ned sammen henne. Stryker på henne til hun sovner.  Kanskje må hun ligge å bite i ett eller annet først, margbein eller kosedyr, men så tar det ikke lang tid før det kommer et lite sukk, og så legger hun ned hodet. Og så begynner øynene å flimre... og borte i drømmeland er hun. Andre ganger kollapser hun på dørmatta eller på gulvet, og så flytter jeg henne til madrassen etter hvert. Hun kan så våkne, drikke litt vann, og så gå å legge seg igjen. Da kan jeg tusle rundt og fikse litt andre ting, mens hun ligger pal. Og så må jeg venne meg til å ikke gå på tå hev rundt henne... ;)

Presentasjon av Vega

Vega ca 8 uker

Navn: Beyo-Bel Epiphany Vega

Mor: Beyo-Bel Crowned An Spotless Keelah

Far: Gunthwaite Midnite Preacha aka Foggy  (Foggys side)

Født: 18. juni 2014 hos Heidi i Trondheim med oppfølging og visitter fra Hilde i Tønsberg :) (Kennel Beyo-Bels hjemmeside)

Vega har 5 søsken: Saga, Guinnee, Jax, Aron og Diego. 

På Singsaker i Trondheim har Vega fått en fantastisk start på ridgeback-livet! Hun har fått være ute i hagen så og si hele sommeren og utforsket, og fått masse besøk av både barn og voksne. Vega ser ut til å være en trygg og sosial hund. Hun er en observatør, setter seg gjerne ned og observerer situasjonen og livet. Hun trenger litt nærhet, men tåler fint å ligge alene, og om jeg går fra henne ut verandadøra eller forsvinner inn på et annet rom går det fint (men hun tasser ofte etter for å se hvor det ble av meg). Første dag i nytt hus var naturlig nok preget av mange nye inntrykk, men jeg syns hun virker rolig og mild. Kanskje blir hun mer varm i trøya etter hvert og tester litt grenser ;) Så langt er mat er toppen, godbiter er toppen og tur i gata er toppen.

Søskenflokken rundt matfatet ca 6 uker gamle

Vega 6 uker

Sammen med mamma Keelah i hagen

Drakamp!

Endelig hjemme!

I dag var dagen! Vega kom hjem til Villa Victoria! Selv om det var litt rart å forlate mamma Keelah, bror Jax (resten var allerede dratt!) og Heidi & co, så var det ikke så aller verst å få komme til et stort hus med masse nye leker! Stas å ha litt besøk av tante Mari også. Og etter et par uhell inne da jeg ikke helt greide tyde signalene rett.. så har vi bajsa og tissa ute!:) Til og med i regnet (til slutt, under paraplyen...). Matlysten er på topp, og verden utenfor er spennende. Så får vi se hvordan første natta blir... :)

Før avreise fra Heidi

Tante tar ansvar for kontakttreningen

I starten er det bare kos og lek!

Og så klart uttesting av ulike hvileposisjoner.

Blir denne en favoritt, tro?