Nye og gamle minner

På denne datoen for fire år siden måtte jeg ta et brått og vondt farvel til min kjære Saqui. Det tok lang tid før sårene var helet såpass at jeg følte meg klar for å slippe en RR inn i livet mitt igjen. Ennå gjør det vondt. Men nå sitter jeg her med lille store Vega på snart et halvt år, og det føles absolutt rett. Annerledes, men rett. Det er ikke helt rettferdig å sammenligne de to, de har hver sin plass i hjertet mitt. Saqui var min og bare min, det var oss to sammen om alt, og vi delte sofa, seng og hemmeligheter. Hun var en selvstendig sjel som kom godt overens med alt av hunder og mennesker, og selv om hun var veldig knyttet til meg så var det ikke noe problem å følge med fremmede hunder og folk på tur... Min lille svenske blondie.

Saqui <3

Vega har tatt både meg og H med storm, vil jeg påstå. Vi sitter av og til og ser gjennom gamle bilder av det lille nøstet som kom hjem til oss i august. "Var hun sååå liten!", sier vi. For nå er hun sååå stor allerede. Hun har ikke blitt veid i det siste, men jeg tipper hun er rundt 30 kg, og er 63 cm på skulderen. Jeg tror hun blir ei stor tispe som mamma'n sin! Vega er supertrygg på alt av lyder og gjenstander. Spøkelsesalderen har jeg ikke sett snurten til ennå, eneste lille episode var en blåsende hvit plastpose en mørk og stormfull kveld. Den tok det fem sekunder å utforske sammen med meg. Mørke bunkerser vi møter på tur går hun først inn i, og folk generelt, om det er søppeltømmere, bygningsarbeidere, damer i flagrende gevanter eller hylende unger, er bare spennende og gøy. På første kveld av valpekurset blåste ei grind over ende og smalt i bakken en meter unna meg og Vega. Vega blunket ikke engang, og imponerte instruktøren.

Som ridgebacker flest er hun bedagelig anlagt innendørs Vega kan stå ved døra og se lengtende ut, eller være rastløs inne, hvor jeg reagerer med å si "okei, det er vel på tide med en tur" og skifter til turbukse og henter fram bånd. Vega reagerer med å hoppe i senga eller buret og legge seg. Tur? Neihei. Ikke nå. Men når vi først kommer oss ut er hun med på alt. Hun er lettvint å ha løs foreløpig, så det gjør vi mye av. Hun holder seg i nærheten, og innkalling gjør vi flere ganger per tur. Innkalling med forstyrrelse har vi ikke testet såå mye, siden jeg som regel tar henne i bånd når jeg ser folk/hunder. Men på Lohove forleden dag stod vi og ventet på Elion på 8 mnd som vi skulle gå tur med, da Vega ser en annen hund i bånd på turstien 60-100 meter unna. Hun satte av gårde i full fart! Jeg ropte og løp motsatt vei, og Vega bråsnudde! :D (Det ville ALDRI Saqui ha gjort..!)

Vega er en utspekulert ridgeback også. Veldig, veldig smart. Hun har en "hundeseng" som egentlig er en IKEA sjeselong, kjøpt inn for å være plassen hvor jeg og Vega kan ligge sammen og se tv og kose.. (bortskjemt sa du? Oh yes..) Men Vega liker av og til å ha den helt for seg selv.. så hvis jeg ligger der sammen med henne, kan hun hoppe ut og gå til døra. Det er et tegn for at hun må på do. Så da reiser jeg meg og går etter. Der står hun i gangen og venter på meg, og i det jeg runder hjørnet, springer hun tilbake til sjeselongen og hopper oppi, på midten, og breier seg godt ut så det ikke er plass til meg lenger! Andre ganger kan hun komme og "hente" meg hvis jeg sitter i sofaen, da vil hun ha kos, så da vil hun at jeg skal komme opp i sjeselongen sammen med henne ;).

Jeg har vært veldig selektiv på hvilke hunder hun har fått møte. Kanskje litt for selektiv, men kvalitet framfor kvantitet. Men det er veldig fint å observere Vega med andre hunder. Hun tar signaler relativt fort (feks Echo som absolutt ikke vil ha henne for tett i starten..), og har sprunget og kost seg med jaktgolden Scala, lagotto Salto og dobermann Lord i tillegg til ridgebackene Saga, Enya og Elion. Også søskenbarn Hilma da! :) Hun er også kompis med en dachs bak et gjerde borti gata. Og i går hadde vi et fint besøk til Leon på Steinkjer. Nå har jeg bestemt meg for å finne flere venner til Vega, det er så godt å se flere hunder kose seg sammen!

Leon, meg og Vega

Lek i stua!

Vega fant en diger jordhaug. Lykke!

Bymarka

Pene Vega

<3

Vega desember 2014

Valpekurs, egentrening og dårlig grillpølse

Jeg og Vega går valpekurs hos Sportshunder i Trondheim. Vi har hatt tre kvelder hittil, og jeg syns Vega har vært veldig flink så langt. Kullsøster Saga er også deltaker. Sist gang startet vi å øve på "Bli" (fra sitt, altså sitt og bli) og "Stå", samt at vi kjørte innkalling med de andre hundene på kurset som forstyrrelse. Vi snakket også om leking som belønning, noe jeg prøver å innføre med Vega. Fikk et par smarte triks der som jeg absolutt skal ta med videre (Kaninskinn!! :S) 

Fram til neste kurskveld, som er om to dager, skulle vi øve på alt vi har lært hittil (kontakt, sitt, ligg,gå pent i bånd, innkalling) + bli og stå. Ja. Jeg tar noen små treningsøkter her og der. På stuegulvet. På turer. Denne uka gikk det bare skeis.. Det ble så mange øvelser å "velge" mellom, at jeg bare begynte å trene med klikker og godbiter uten en plan. Det ble litt "okei, hva skal vi ta nå... ok, eh, bli ja.. vi tar bli.. nei, du la deg. ok, da tar vi ligg da. Og sitt, hvorfor kan du ikke sitt nå plutselig? Okei, omvendt lokking på godbit skulle vi også innføre, så her er godbit MEN IKKE TA DEN NEI!". Det ble bare surr. Og for lang økt. Og til slutt kunne Vega INGENTING. Ups.... Snakk om å slutte på topp (en av treningsreglene!)!!. Og i tillegg har min hund, som ikke trekker i båndet, begynt å trekke i båndet! Hurra! For nå er verden plutselig superspennende, og det er lukter og det er folk og det er hunder og hit og dit og gjerne i litt rykk og napp eller bare hive seg foran i båndet og legge på sine nå 25 kg...

I tillegg har hun begynt å synes det er VELDIG artig å hoppe opp i sofaen og ta seg en runde...

Såh.. pust og tell til 10: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 - 10! :)

1) Ha en plan for treninga. Én øvelse av gangen kanskje ennå, og bestem deg på forhånd! ;) En god plan kan være å begynne med kontakt, og så ta en øvelse til med kanskje så lite som 3-5 repetisjoner. 

2) Pust ut. Hunden er 4 måneder gammel!

3) Kjøp en sele som passer og la den svinse og svanse i sela, og ha konsekvent gå pent i båndet-trening i halsbåndet. Du visste jo at dette ville skje?!

4) Pust ut. Hunden er 4 måneder gammel!

5) Tren kontakt, kontakt, kontakt - hele tiden! Kontakt er nøkkelen!

6) Pust ut.. ja, du skjønner. 

7) Husk hvor flink Vega var da den bjeffegneldrehunden kom springende ut fra ingenting og føk rett på oss. Vega stod helt i ro og laget ikke en lyd!

8) Tenk på at valpen din på bare 4 månender fikk rennaræv av den grillpølsa du ga henne, og greide å si fra når hun måtte ut. Og holdt seg hele natta, selv om det var like lite fast, for å si det sånn, neste morgen. Når hadde vi egentlig sist et uhell inne??? Hun holder seg fint 4-5 timer på dagtid, og enda mer hvis det regner!;)

9) Innse at valpen din vokser så fort - og er allerede så flink til så mye - at kravene dine vokser like fort! Kanskje for fort?! Hun ser så voksen ut, men hun har levd i 4 små måneder! Verden skal fortsatt utforskes! Men sammen med deg! :)

10) Og husk, den beste måten og roe seg ned på er fortsatt sammen med deg, litt kroppskontakt, litt kos, ikke lenger oppi fanget, men side om side i hundesenga. 


Har en mistanke om at jeg sikkert må telle til ti en god del ganger framover også, men da er det om å gjøre å huske 10 positive ting samtidig... :P 

Her i huset prøver vi forresten litt nye rutiner. Den første er at i stedet for kjapp do-tur, mat og så morgentur, så er det tur før frokost (for oss begge) - og that's it! Den andre er at matmor og Vega begge må venne seg til hjemme alene-trening, så matmor MÅ ut av huset litt mer. I dag var hu borte fra 9 til ca 12, og det gikk kjempebra :) Etter litt leking i hagen roet Vega seg etter hvert ned og sovnet, og så ble det skikkelig tur igjen kl 14. Siste endring er at Vega ikke får tissetur etter kveldsturen. Med mindre hun signaliserer at hun må, såklart, eller hvis kveldsturen er vel tidlig på kvelden. Men hvis hun tar kveld kl 22ish, så vekker ikke jeg henne kl 23 for å få henne til å tisse. Så lenge vi ser at det går ok, fortsetter vi med det. Og jeg vet jeg hører henne om hun må på do ila natta, hun er jo så flink til å si fra :)

Ps. Vega tisser forresten på kommando, det syns jeg er ganske søtt! :)

Vega 4 måneder

Vega har blitt 4 måneder. Det ble "feiret" med en dusj, tyggebein og en ny seng, en biabed. Vega er veldig glad i madrassen sin, sprinkelsengmadrassen fra IKEA, men begynte rett og slett og skli av den mens hun sov, fordi den ble litt for smal for henne. Jeg tenkte også at hun kom til å like at biabed-en har kanter som hun kan støtte seg litt på. Jeg fjernet madrassen hennes og stilte den opp langs veggen i stua. På kvelden var det tydelig at hun savnet den, for hun veltet den ned igjen og la seg oppå den... Jaja. Så vi har beholdt begge i stua foreløpig. Men hun sover i biabed'en om natta, og min teori er at hun sover bedre i den, for hun har våknet senere enn vanlig de siste par dagene! :) I dag var det jeg som vekket henne, og ikke motsatt. I tillegg har hun også begynt å sove oppe, det har hun gjort en del dager nå, og det går kjempebra. I går gikk hun selv til døra da hun mente det var å tide med kveldsturen (som kun er en liten do-tur, egentlig), og så var det bare å få henne til å legge seg i biabeden. Da sovnet hun fort og snorket som en grevling mens jeg og H så ferdig serien vår på TV. Da hun fortsatt sov nede utenfor soverommet vårt våknet hun alltid litt av at jeg bar henne ned trappa, og jeg måtte alltid sitte sammen med henne til hun sovnet. Nå legger hun seg selv. Deilig!:) Hun trenger heldigvis fortsatt litt kos da, så etter frokost/morgentur er det alltid litt kos før hun skal sove. I dag sovnet jeg så og si oppi biabeden sammen med henne en liten stund, det var godt å ha god tid da.

Siden hun allerede er så stor i størrelse, glemmer jeg av og til at hun er bare en liten valp ennå. Hun er jo også så flink til så mye, så det gjør også at jeg glemmer hvor liten hun egentlig er. Valpekurs går ganske bra, selv om å ligge ikke var det helt store... Men kontakt og passering/gå pent i bånd er ikke så verst. For å trene på å gå pent i bånd/passering, valgte vi Ladestien som tur på søndag... Fylte godbitposen og la i vei. Og valpen var såå flink! Så lenge jeg greier etablere kontakt på forhånd gikk det greit med de fleste hunder, selv om hun kan bli litt interessert. Ble også hilsing i bånd to ganger, en gang på en hund som var løs, og en gang på en ridgeback på 7 mnd ved navn Brutus. Det var jo ikke planen egentlig... men, men. Sånn er livet til tider! Folk er hun ganske god på å passere, men det er ekstra vanskelig når det er damer som skravler ;) Da er hun sikker på at de prater til henne :)

Etter turen var både Vega og jeg susete i hodet tror jeg... Vega sovnet i hvert fall med dype snork i senga si, og jeg sluknet på sofaen.. Mot kvelden var hun klar for litt mer tur, kanskje av litt mer fysisk karakter, så vi gikk ned til Korsvika i skumringen, og gikk den fine stien fra Korsvika mot byen, siden den har lys. Der traff vi Leo, en golden, som hun fikk hilse på løs (siden han kom løs bort til oss). Ellers sprang hun tulling langs stien og etterpå i selve Korsvika, i mørket. Litt hyper da hun kom inn og tok derfor to runder i sofaen (!!), før jeg sendte henne til senga si, hvor hun sluknet ganske kjapt :)

I dag har vi gått lunsj-tur til "mormor" på Dalen, der ble det kaffestopp. Vega fikk ligge på hundeteppet der, et sånt mikrofiberteppe, og etter litt sutring innledningsvis, sluknet hun der. Jeg syns det er ganske bra for en 4 mnd gammel valp, særlig med tanke på at hun var helt fra seg av glede og full av energi da vi kom dit (forventningene bygges opp når vi nærmer oss "mormor og bestefar!"). På vei tilbake møtte vi en hund med eier, og hunden var mest interessert i duer, og Vega mest interessert i eier, så da jeg skulle gå videre var det såvidt Vega ville bli med meg... hun fulgte etter denne damen med de gode godbitluktene i lomma i stedet... Fikk litt flashback til Saqui (som for uinnvidde mer enn gjerne ble med fremmede på tur i stedet for meg), men tenkte inni meg at jeg VET Vega er mye mer knyttet til meg, så jeg rettet meg i ryggen og gikk på. Og da kom hun som et olja lyn! :D Masse godbiter (hvitost fra mormor) og vi lekte oss videre. Det kan vel kalles en innkalling med forstyrrelse, eller?? :D Slapp henne også løs langs gangstien ved City Lade og ned til Ladebekken, før vi koblet på båndet og gikk hjem via Sirkusparken. Vel hjemme var det en litt sutrete og urolig hund som måtte hjelpes litt til å roes ned ved bli satt bak grinda og oversett litt.. Nå sover hun godt i buret sitt, som hun gjerne velger å ligge i. Buret har alltid åpen dør, unntatt når vi støvsuger og vasker ;).

Ellers må jeg igjen si at jeg syns hun er en veldig flink og behagelig hund. Vi begynner å kjenne henne bedre og bedre, og selv om jeg vet hun skal igjennom mange faser ennå, så koser vi oss med henne. :)

Kosestund

Okei da, den nye senga gikk jo også an å sove i....

Av og til ender vi opp sånn...

Leken fra Salto, Elisabeth og Ingrid er morsom!!

Rotvollfjæra :)

Undersøker fontenen utenfor Statoilbygget på Rotvoll.

4 mnd og på tide med en "heldusj" (ikke hodet da).

Dette ble jo feil....eller? Glad i madrassen sin :)

Såå sliten blir man etter søndagstur på Ladestien :)

Vega 16 uker

Fine, fine Vega'n min vokser og vokser, og vekta har tippet 21 kg og dekkenet på 50 cm dekker ikke lenger rumpa... Så nå må vi begynne kikke etter et nytt et til vinteren setter inn for alvor. Vega er ferdig med øyekuren sin,og drypping og salve har gått STRÅLENDE. Men kontroll til dyrlegen bekrefta at øynene fortsatt er litt røde... Dyrlegen ville likevel avvente evt operasjon, og jeg har fått resept så jeg kan dryppe videre om de blir rødere. Jeg tenker også dryppe med saltvann, da jeg har hørt at dette kan hjelpe (og det kan ikke skade). 

Vi har et lite "problem" da, som er mitt fokuspunkt framover, og det er håndtering. Hos dyrlegen nekter hun å la seg undersøke. Og vi som hadde øvd og øvd... Men hjemme i stua med meg er en annen situasjon enn på dyrlegekontoret. Dyrlegen mente hun hadde "angst" for å bli tatt på hodet, men igjen, det er ikke noe problem her hjemme. Jeg håper det ikke var katastrofetimen forrige gang som er årsaken, men egentlig spiller det ingen rolle. Så nå blir det masse mer håndteringstrening. Jeg har troa på at vi skal klare å få det til! Så rett og slett mer håndteringstrening, utenfor den trygge stua, og med flere enn bare meg! Jeg har en plan...!

Oppdaget også at vi holdt på å gå tomme for tørrfôr før helgen, så da supplerte jeg med et par pølser V&H. Det smakte fortreffelig, syntes Vega, men magen rumler litt, så overgangen merkes nok. Større fryser er på innkjøpslista, så da er det litt flere muligheter. 

Side siste har vi også vært på valpekurs. Det var mest teori første kvelden. Litt kjapt med kontakt, sitt og såvidt demonstrering av ligg. Vi har øvd på sitt, men ligg har vi ikke kommet så langt på. Vega er vel ikke den som reagerer kjappest på kommandoene.... og i mørket og kulden på en parkeringsplass... hm... jeg lurer på om det kurset var så lurt likevel... :P På onsdag nå skal vi i hvert fall komme litt før og varme opp, det tror jeg er viktig. 

Vega er også midt i tannfelling, hun har fått en del nye framtenner, men jeg mistenker at hun har mye vondt og mye ubehag. Hun ynker seg mye og har perioder hvor hun ikke vet hvor hun skal gjøre at tennene! Hun gnager mye på meg! Av og til mer sutter hun på fingrene mine som trøst... Mens andre ganger setter hun tennene i meg, auu!! I går testet jeg isbiter i et tørkle, det hjalp litt en stund. Etter hvert som isbitene smeltet mer og mer kunne hun knuse de mer og mer med tennene. Har også lagt tørklet i fryseren nå. Gulrøtter fungerer når jeg holder i de, men for et søl da :P Pappesker er også moro å flerre opp!:)  Jeg må innrømme jeg synes synd på henne nå, håper det går fort. Men fortsatt mange valpetenner igjen...

Ellers er hun selvfølgelig fortsatt verdens fineste og snilleste <3 Hadde bursdag her på lørdag, og hun ble ganske ivrig da alle gjestene kom. Mens vi spiste i starten fikk hun roe seg ned bak grinda si, og så tok jeg fram senga hennes attmed stolen der jeg satt, og så sovnet hun der ved siden av meg og sov der hele kvelden :) I går gikk vi tur til foreldrene mine, og der roet hun seg på teppet sitt like ved lunsjbordet. Syns hun er skikkelig flink! Hun er jo bare knapt 4 måneder!!!

Noen bilder fra en tur på jordet tidligere :)

Kontroll hos dyrlegen

Mistenkte at dryppekuren ikke helt hadde tatt øyebetennelsen, så dro på drop-in og tok en kontroll av øynene. Syns det gikk ganske dårlig inne hos dyrlegen dessverre, Vega ville ikke bli undersøkt på øynene og sprellet og vrei seg unna. Jeg får fint lov å se på øynene hjemme, så det var litt skuffende. Syns kanskje dyrlegen gikk litt brått på, Vega er litt mer steg for steg-hund, men det visste jo ikke h*n såklart. Var i hvert fall tydelig på at vi ikke skulle presse henne, og avslutta med å stå på bordet og få godis av dyrlegen. Okei det da. Av det dyrlegen fikk sett var det fortsatt litt hissig rødt, og det ble ny kur med drypping 4x daglig og salve på kvelden.Om denne kuren ikke tar det, må Vega bedøves og sjekke tredje øyelokk, dyrlegen mistenke follikler. Drypping har de siste dagene gått superbra, så håper dagens opplevelse ikke "ødela" noe der. Er mer spent på salven. Når det gjelder håndtering generelt så har jeg en liten utfordring, dyrlegene må jo få undersøke og se på henne, øyne, ører osv. Vi skal absolutt trene og trene på dette, men det er forskjell på hjemme og med meg - og hos dyrlegen. 

Vega 14 uker

Ukene flyr og vi har hatt Vega hos oss i 6 uker nå. En del rutiner er på plass, Vega er husrein på den måten at hun sier fra når hun må på do og kan holde seg i hvert fall 4-5 timer på dagtid. Vi har ikke kommet så langt på alene hjemme-treningen, men vi legger opp dagene slik at det er frokost og litt herjing på morgenen, og så skjer det ikke noe før 12-13-tida (og så flytter vi turen senere og senere), så dagtid er litt kjedelig. For sånn blir det framover, tur på morgen, og så tur etter jobb. Biting/raptus jobber vi mye med, hun får fortsatt litt raptus og da kan hun bli bitetete og biter fortsatt ganske hardt. Men etter å ha økt kveldsturen litt går det noe bedre Jeg tror også at det klør litt mer i tennene for tida, hvilket er normalt siden hun er vel på vei inn i tannfellingsfasen som er rundt 4-5 mnd. Får bunkre opp med oksemuskler og andre tyggeting!!

Ute på tur er hun kjempeflink! Vi koser oss på tur langs Ladestien, og vi har også vært på vår første tur i Estenstadmarka - det var stor stas! Jeg vet jo at hun fortsatt bare er valp, og at vi får en mest sannsynlig litt slitsom unghundperiode etter hvert, men wow, jeg er så imponert av henne på tur for tida! Hun går veldig fint i båndet når vi er kommet i gang (litt treg start som regel...!), og vi er i ferd med å lære inn en "vær her"-kommando når vi møter folk, sykler og hunder (det siste er det vanskeligste!). Med folk er hun blitt veldig flink, og tar ofte frivillig kontakt med meg når det er folk på avstand og passerer veldig fint! Med hunder er det litt vanskeligere, og det varierer veldig med hunden vi møter. Bjeffehunder liker vi ikke, men vi er litt fascinerte likevel. Som regel får jeg henne fint forbi likevel, bare sørger for litt avstand og kjapp belønning ved minste tegn til å avbryte å se på hunden/se på meg. Jeg kan også fint slippe henne på feks Ladestien på oversiktlige områder, og hun følger meg fint og oppsøker meg mye frivillig! Vi har som mål å få til 1-2 innkallinger ila en tur. Disse er jo foreløpig uten særlige forstyrrelser, men jeg ser på det som en del av "hjernevaskinga" på innkallingsordet. Hun kommer kjapt og ivrig!! :)

Vi tar alltid med oss masse godbiter og klikker på tur, så jeg er forberedt på å belønne alt hun gjør som jeg liker! Foreløpig fungerer det best å ha en blanding av to-tre typer godbiter, hvor en av dem er ost eller skinke. Man må øke belønninga etter grad av forstyrrelse, og skal vi øve på å gå forbi hunder må det litt hardere skyts til! Har vi brukt veldig mye på tur, trekker jeg av litt av foret hennes på måltidet etterpå. Hun vokser fort, men jeg synes hun er i godt hold.

Siden siste post slo Vega seg litt vrang på øyedråpene. Hun begynte å vri hodet kjapt fra side til side, så det var umulig å treffe. Jeg måtte få ny resept hos dyrlegen, og et par runder fikk jeg rett og slett ikke gitt dråpene. Så for å få gitt de måtte jeg gi de mens Vega sov. Ventet til hun sov ganske dypt, og satte meg sammen med henne og koste og masserte øyne og ører. Fikk så dratt opp et øye og dryppet. Av og til våknet hun og snudde seg litt, men som regel reagerte hun ikke særlig. Ved å gi på denne måten fikk jeg i hver fall litt ro over meg ved å vite at hun fikk medisinen sin. Så i går begynte vi litt fra starten igjen med tilvenning. Boks med fryst leverpostei og den tomme dråpeflaska ble brukt først. Startet med å holde fram flaska og gi leverpostei. Så holdt jeg den over hodet, inntil øyet, varierte hvor nært jeg holdt den. Ganske snart kunne flaska hvile inntil øyet til Vega. Så øvde jeg likedan med at jeg hadde en finger på øyet med venstre hånd. Dette er det hun liker minst. Men plutselig i går fikk jeg dryppet ett øye! Ble så glad! Etter den dråpa måtte vi starte litt på ny, men fikk lov å "ta" på det andre øyet også og holde flaska over uten å dryppe. Avslutta da. Fortsatte på kvelden og fikk da tatt det  andre øyet. Og i morges prøvde vi igjen, og da fikk jeg dryppet begge øynene på under 5 minutter. Håper dette fortsetter! Vi har fram til torsdag med drypping, men øynene er stadig litt røde, så spørs om jeg må inn til kontroll hos dyrlegen.

Ellers har Vega funnet ut at det er nødvendig å stå opp på natta igjen. I 2-3tida. I går våknet vi av at hun romsterte i 1.etg. Vi som ikke trodde hun kom seg opp trappa...Måtte veldig på do!! Bar henne ned igjen, og hun sovnet fort. Tenkte det var engangstilfelle. Men i natt igjen.... Vekket oss nede. Tok henne med ut på do og hun tisset. Så gikk hun rett i buret i 1.etg og la seg! Men vi sover jo nede, sa jeg forskrekket. Vega ville ikke høre på det. Så da fikk hun sove oppe resten av natta. Hørte hun romsterte i 7-tiden igjen, og var da blid og fornøyd bak valpegrinda :)

Selfie!

Elsker det når hun sovner inntil meg :)

På sin første tur i Estenstadmarka - det var spennende!

Vi koser oss med utsikten over Trondheimsfjorden på tur langs Ladestien!

Viktig å ta pauser på tur.

Fine tur-kameraten min <3

Vi liker oss ved sjøen :)

Vega 12 uker

Tida går, og Vega har blitt 12 uker! Forrige torsdag var vi hos veterinæren for sjekk og vaksine. Vekta viste 15.3 kg, så det går oppover og fort!! Til sammenligning var Saqui 11.5 kg ved ca samme alder....!! Og hun ble vel +/- 40 kg som voksen (2 år). Så dyrlegen har vel rett i at dette blir ei stor tispe....! :o Skal sies at Saqui sleit litt med dårlig matlyst i starten da, og at jeg syntes hun var litt tynn ennå ved denne vekta, men Vega har ikke mye ekstra på kroppen hun heller! 

Vaksinering gikk smertefritt, og ører og hjerte og alt var i orden. Men de røde øynene skyldtes en liten øyebetennelse, så nå er det drypping to ganger om dagen i to uker. Det går sånn tålelig greit. Vi prøvde først på en en effektiv holde fast/dryppe kjapt-metode. Men er det en ting jeg har lært fra min kjære Saqui så er det at man kan ikke tvinge en ridgeback til noe.... (eller, JEG, kan ikke det i hvert fall..). Det er så mye bedre å få de til å spille på lag. Så da ble det distraksjonsmetoden i stedet. En porsjonsboks med fryst leverpostei holdt av H, mens jeg koser med hodet, ører og øyne, og lurer på et par dråper i øynene. H må i tillegg være kvalitetskontrollør og sørge for at jeg treffer, hun har det jo med å vri seg litt unna i det flaska nærmer seg.. Så pelsen har også fått noen dråper, for å si det sånn (håper vi har nok dråper igjen til å fullføre kuren for det!!). Men nå blir hun i hvert fall glad for å se den hvite flaska, og siden vi gjør det i buret (gjennom sprinklene faktisk, for da kan vi holde leverposteiboksen i ro) så er det bare en kosestund i buret for Vega med leverpostei og både mor&far. Tror hun har blitt litt ekstra glad i H faktisk, fordi han gir henne leverposteien ;)

Ellers går vi fine turer på Ladestien. Jeg slipper henne løs i fjæra når det er lite folk (eller i langline), og vi går på svabergene og koser oss. Svaberg er så fint, for hun får trent balanse og koordinasjon, samt at hun må trene på å følge meg! :D Jeg finner nemlig veien hun kan gå. Men jeg merker hun blir stadig mer utforskende av seg, så spent på hvor lenge hun fortsatt foretrekker meg (og godbitene mine) framfor fremmede folk på stien... :P

Forrige uke var vi også på vår første tur til Stokkøya, der familien har sommerhus. Ble litt kjøretrening for Vega som ikke er så vant til det ennå. Hun sovnet etter ferga og sov til Rødsjøsæter, der ble det tissepause og hun fikk den (engang) frosne kongen sin. Resten av turen var det varierende suksess. Vel framme fant hun seg godt til rette, og da senga kom inn var det rett for å legge seg etter litt herjing. Det er herlig hvor fort hun slår seg til ro på nye steder! :) Dagen etter var det tur langs gamle "Soinnavei", en times tid var vi ute og det var mer enn nok. Vega herjet og koste seg, og traff til og med på Birk, en diiiiger, men hyggelig flat. Senere på dagen ble det herjing på stranda, og så fikk hun sove i bilen mens jeg og venninna mi inntok en bedre middag på Strandbaren. Turen tilbake til byen neste dag gikk mye bedre, etter litt sutring i starten sovnet hun plutselig - og sov hele veien hjem. :D

Her er noen bilder siden sist:

Jeg og Vega koser oss på Stokkøya

"Gravd i sanda, jeg? Ne-hehei!"

Elsker å utforske svaberg!

Koser seg i fjæra :)

Sitter pent utenfor rommet hvor fôrsekken står... på tide med litt mat, eller?

Sovna i buret sitt :D

Kosestund. Om Vega ikke får komme i min seng, får jeg komme opp i hennes ;)

Vega 11 uker

Tida går og Vega vokser og vokser og vokser.. for hver gang jeg titter bort på henne har hun vokst litt! Om å gjøre å bære henne rundt så mye som mulig med andre ord, før det er for seint!!! ;)

Snart stenger vinduet! Som alle med valp vet, så er det et magisk "vindu" mellom 7 og 12 uker sånn circa. Dette er tida hvor valper flest er mest mottakelig for nye inntrykk, og erfaringene de får i denne perioden kan være med å prege dem hele livet. Derfor kan det være viktig at valpen får erfare at verden består av mye forskjellig. Forskjellige mennesketyper (alt fra barn til gamle damer med stokk og menn med skjegg), forskjellige underlag (gress, metalltrapper, glatte toggulv, fliser, grus, båtdekk), forskjellige lyder (båter, tog, busser, sirkus, kirkeklokker), forskjellige hunder (med krøller, uten hår, ører opp, ører ned, små, store, svarte, hvite, lekevillige, ikke lekevillige) osv osv osv. Man kaller perioden for sosialiseringsperioden, og det viktige er ikke at valpen opplever alt som den kan tenkes å møtes på i løpet av livet, men at den opplever at miljøer og mennesker skifter og er forskjellige. Da får den et godt grunnlag for å takle endringer senere i livet også.

Sosialisering av Vega. Søster Mari sørget for at Vega fikk treffe alt av unger, folk og hunder da hun passet henne ei helg. Så nå tror Vega at aaaalle mennesker vi treffer er der for å hilse på henne... ;) Hunder varierer litt i hvor spennende de er. Det er lurt å treffe litt hunder, men det er viktig at dette alltid er positive opplevelser. Derfor slipper jeg ikke Vega i hundeparken med masse ukjente hunder, jeg avtaler heller treff med de jeg kjenner som har enten valper på samme alder eller gode, trygge voksne hunder som er gode med valper. Vi har avtalt tre treff denne uka, og ennå har jeg et par til jeg skal spørre! Ellers har vi kjørt buss, vi har vært i byen, vi har vært i parken, vi har vært i fjæra og på kafeen der, vi har vært i hundebutikken, vi har gått forbi barnehager, vi har hilst på ungene i nabolaget, vi har vært på besøk hos naboen, vi har vært i barnebursdag, vi har hatt selskap hjemme... og det er vel det vi har rukket på disse 3 ukene. Det som kanskje mangler er å treffe gårsdyr (hester, sauer etc), katter, flere hunder, kanskje en tur til i byen... og mer bilkjøring. Samt tur til dyrlegen. Det blir vel snart tid til det med 12-ukersvaksinen og helsekontrollen.

Øvrig trening. Ellers fortsetter vi å trene kontakt, vente/tålmodighet/selvkontroll, slippe/bytte samt innkalling. Masse innkalling. Helst en-tre innkallinger per tur. Har også lyst å få inn en bli/vent, og så må jeg prøve å trene inn en avbryt/la være-kommando. Her vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå fram.. Men tror hun er enormt smart. Hun trener i hvert fall meg bra. Nå har hun fått inn minst to kommandoer. "Jeg er sulten, gi meg mat" (Sette seg foran døra til vaskerommet) og "jeg vil ha kong" (springe inn i buret, legge seg og se forventningsfylt opp på meg bare fordi jeg gikk inn på kjøkkenet). "Åh, trodde du at du skulle få kong nå? Var ikke det jeg tenkte...åh..nå lå du jo så fint i buret ditt...sånn som jeg ber om før du får kong... kanskje du må få en kong da... okei..." *lage kong*. 

Hjemme alene-trening. Vi har såvidt startet på dette. Først og fremst ved at jeg går mye rundt i huset, fram og tilbake, ut i hagen, ut med søppel, hente post, ned i kjeller, setter meg på kontoret. Hun følger ikke etter, men ligger på plassen sin eller leker seg. I går dro jeg fra henne mens hu sov i buret etter tur, og ikke vet jeg om hun merket jeg var borte engang. I dag dro jeg fra henne liggende i senga si, og da jeg kom tilbake var det til en glad hund som lekte med ALLE lekene sine. Aner ikke hvordan hun reagerte mens jeg var borte, om hun merket jeg ikke var der, om hun klynket litt.. men det satt ikke veldig langt i, for det var bare en happy-happy hund som kom mot meg da jeg åpnet døra. To uhell var det, inkl på nye teppet... men litt eddikvann og utllufting fikser det... separasjonsangst lar seg derimot ikke fikse så lett, så da velger jeg glatt litt bajs på teppet. Kom forresten på at jeg glemte jo å ta henne ut for å gå på do før jeg dro, så da er egentlig alt min skyld!

I morgen skal hun få prøve å sove i bil etter playdate, det kan bli spennende....

Vega 10 uker - rutiner og vekt

I dag er Vega hele 10 uker, og hun har vært i familien i litt over 2 av dem. Og allerede er det umulig å forestille seg hvordan det var uten henn... nei, det er faktisk fullt mulig!! For mye har endret seg! Her er litt om våre rutiner ved 10 uker!

Ingen B-hund ennå. Jeg som har ferie nå kan ikke sove lenge, for selv om jeg vet at Vega også blir en B-hund etter hvert, så liker hun foreløpig å stå opp mellom 07 og 08 for å få tissetur, frokost, herje litt og deretter en dæsj kos, før hun tar formiddagsduppen sin. Og selv om hun sov hele natten gjennom et par netter da vi sov en ukes tid på gjesterommet så jeg veeet hun kan holde seg 8 timer om natta, så har vi vært ute et par turer de to siste nettene (men det ville egentlig ikke Vega da, hun ville sove videre, så det var jeg som insisterte....). Så litt småbarnsfølelsen, jo, den har jeg. 

Turer! Vi har begynt å komme oss på turer!! Jeg må være litt hard de første 5-10 minuttene og si "joda, vi skal på tur!", og trekke litt i vei, for i det vi begynner å gå er aaalt feil og "sutre-sutre-sutre-stakkarsmeeeei, det er kaldt, og det blåser for mye, og hjelp-jeg-tør-ikke-tisse-utenfor-hagen-og-jeg-må-på-do-nååååå!!" Så sier jeg: "Joda, vi skal gå, og det blir så fint!", og vips, så går hun så fint, så fint! Vi har gått ned til fjæra, som jo bare er en liten spasertur fra huset (herlig!), vi har gått i botaniske hage, og i dag gikk vi til "mormor" på lunsj! I fjæra får hun gå løs foreløpig, og følger så fint på. I strøk med lite biler slipper jeg ofte båndet så hun har ei mini-langline på (altså en kortline?), så hun må følge på litt når jeg går i stedet for at jeg står og lokker og lokker og lokker.. og det går veldig fint!

Lyder! "Hva var det? Nå tror jeg hun beveger seg der oppe!" sier H når vi er i kjelleren. Vi spretter opp ved den minste lyd når hun er alene der oppe i førsteetasjen. Sniker oss raskt opp trappa, spionerer rundt hjørnet. Av og til har vi rett, så sitter hun og venter på oss (og ser litt fornærmet på oss - "hvor har dere vært liksom, uten mej!" av og til ved døra (skal på do må vite!), av og til fantaserer vi og hun sover dypt! I tillegg har Vega et rikt repetoar av deilig ridgebacklyder, når hun gjesper, strekker seg, tygger, snorker, hikker...Men vi har ennå ikke hørt at hun har bjeffet! Og sutringen er minimal, og er kun når hun er sulten og når hun ikke vil gå tur. Sistnevnte regner jeg med i alle fall forsvinner.

Raptuser og biting. Det har bare gått to uker. Hun er fortsatt bare en baby. Men det gjør jo så vondt når hun biter!! Hun liker best å tygge på meg, *hurra*. Men det er valpefakter, og selv om jeg blir frustrert så må jeg huske "avledning" + det går over (etter hvert!). Vi har dessverre ikke et "trygt rom" for time out, så når hun blir i skikkelig farskehumør så må vi bare holde ut, være rolige og gi alternativer eller noe mental trening....

Vann overalt på gulvet. Heidi nevnte at mamma Keelah sølte litt når hun drakk. Vel, tror Vega har arvet det... det drypper vann overalt etter henne... :P 

Kjempeglad i folk! Om det er barn i parken, søppelmannen i gule arbeidsklær, bygningsarbeidere med hjelm på hodet og skjegg, studenter - Vega er supersosial og elsker folk! Men vi øver på å passere folk, syklister, biler og annet uten å hilse.. og hunder, selv om det ikke alltid er like lett ;)

Trygg på alt!! Lyder, mennesker, nye plasser, jeg har ennå ikkk sett Vega bli satt ut av noe. Til og med da fronten på badekaret datt ned og traff henne på foten med et digert smell så hun føk ut døra, gikk det ikke mange sekundene før hun stakk snuten inn på badet på ny ("hva vaar det liksom?"). Hun ble også muligens stukket av en veps sist helg, med litt påfølgende sutring, men ingen varige mén. 

Vokser! I dag veide jeg Vega for første gang! Hun var visst 6 kg ved 7 uker, men jeg glemte veie henne da jeg hentet henne hjem. I dag veier hun i hvert fall nesten 12 kg (!), og hun har strekt seg masse, og fyller ut sela si mye bedre.

Godt med Vegakos igjen etter at hun hadde tilbrakt helga med tante

Poserer på trappa

Vega har lært seg å drikke vann som renner, enten fra flaske eller fra installasjoner som her i Sirkusparken på Lade!

På tur langs Ladestien - vi liker å gå på svaberg!

Hjemme igjen etter tur på Ladestien....

Etter besøk hos mormor var det godt å tenne opp og slappe av

Raringen!

Åwkei... det var sånn det var, ja

Skal du få valp? Ja, det blir så fint!  Er ikke det veldig slitsomt? Det blir vel litt slitsomt innimellom, inn og ut med doturer osv, raptuser, biting, ja, jo, men jeg vet jo hvordan jeg skal takle det, jeg har jo gjort det før! Og jeg kan ikke huske at det var så ille?

Ja. Vel, hjernen fungerer på en merkelig måte: den gjør at vi glemmer alt det slitsomme og fæle, og sitter igjen med de gode minnene i stedet. For innimellom er det nettopp veldig slitsomt med valp!! 

Raptus=biting og graving. Den velkjente raptusen. Når energinivået på valpen står på maks, eller, når energinivået står på minus. Begge disse trigger raptus. Da er det eskalering fra vanlig leking og herjing til intens leking og herjing, spurting, sandal-angrep, sokke-angrep, ja, generelt angrep - og hvis i hagen, graving. Graving, graving, graving. Man må ha en stor dose tålmodighet for å holde ut, og tenke "det blir bedre, det blir bedre!!". Men innimellom har man tålmodighetsunderskudd. Her om dagen ble jeg så irritert på Vega, ja, jeg fikk følelsen av at vi nærmest slåss. Hun har de siste dagene angrepet meg og H mer og mer, med hardere kraft. Men kun under disse raptusene. Selv om hun får kosedyr, tyggeleke, margbein, så er det visst mye bedre å bite på meg. Vår primærstrategi er avledning, så avvisning. Så først tilbyr jeg noe annet. Biter hun fortsatt meg må jeg snu ryggen til. I dag ble jeg så lei at jeg gikk inn på et annet rom!! Vanskelig å avvise når hun henger i sokken eller buksebeinet! Og prøver jeg hindre graving hopper hun på meg i stedet. Aaaaah!!! Jeg blir frustert og lei, og prøver jeg holde henne fast og roe henne ned så greier jeg ikke holde lenge nok uten at hun angriper meg likevel. 

Mer aktivitet? En løsning er kanskje å øke aktivitetene. Dagene med mye inntrykk gjør at hun slukner (selv om hun av og til må ha en liten raptus for å "lande"). Men når hun ennå er så lite ivrig på å gå tur, er vi avhengig av følgehund for å komme oss avgårde.. Evt at jeg bærer henne i gang... (Dette må forhåpentligvis snart ta slutt, naboene ser rart på meg allerede...) Men planen er å øke turaktivitetene per dag, så får vi se om det hjelper på. Når vi først kommer oss på tur så synes hun (innimellom) at det er ok... :P

Mental trening - en løsning? En annen løsning er å øke hjernetrimmen. Vega får allerede litt hjernetrim i form av tørrfor eller godbiter i kartong eller dorull e.l. I det siste har vi også begynte å trene inn øvelser. Vi trener kontakt (må se på oss før hun får godbit eller "vær så god" på matskål). Vi trener også inn at "Vega" betyr se på oss, altså at navnet er en kontaktlyd. Vi trener på å slippe ("takk"!). Vi har også trent inn håndtarget, dvs at jeg holder fram en flat hånd så skal hun dytte snuta borti. Dette tok hun veldig fort, men syns av en eller annen grunn dette er enten veldig vanskelig eller ett-eller-annet, den øvelsen trigger i hvert fall litt småraptus... Og så da hun begynte å fekte litt med labbene under en annen øvelse, shapa vi inn den til en "gi labb", og den syns hun er veeeeldig artig, så nå gir hun labb så og si hele tiden!! Vi har også øvd på at vi legger fram godbit på gulvet, og så ser hun på meg, og får godbit fra hånda i stedet for den på gulvet. Den var skikkelig vanskelig!! Vi tar alltid veldig korte økter, og prøver gi oss på en skikkelig bra gjennomføring!! Og det ser ut som at hun både liker det og blir sliten av det... en vinn-vinn situasjon!! :)

"kom igjen da, tiss selv om det regner!"

Godt å sove foran varm ovn

Av og til trenger vi bare litt kos 

Valper sover så rart!!!

Kommunikasjon mellom arter

Det er mye kommunikasjon mellom oss og Vega, både bevisst og ubevisst, oppfattet og ikke oppfattet. Det er rett og slett ikke alltid vi forstår hverandre. Eller vi forstår, men vi kan ikke oppfylle ønskene. Eller vi misforstår.

Hunder er sosiale dyr. De liker å være med oss. Jeg tror det er derfor Vega tasser ut av buret og heller legger seg til å sove på teppet rett ved oss når vi har båret henne inn i buret for litt burtilvenning. Selv om vi har flyttet buret nærmere oss. Jaja. Vi kan fortsette å legge henne inn dit, men hun må få velge selv om hun vil ligge et annet sted. Kommunikasjon.

Edit: Nå gikk hun selv og la seg i buret sitt! Hurra!

I natt hadde vi en super natt! Vega sov så godt fra kl 22 ca (etter en heeeeftig raptus), men stod opp igjen og la seg i stua (med oss). Da jeg skulle legge meg endte jeg med å ta henne med meg inn til senga si ved soverommet (så jeg kan høre når hun må på do om natta). Men Vega sov hele natta hun, eller hun våknet og snudde seg og sånt, men ut? Nehei. Hun kunne holde seg hun! Så fra ca litt før midnatt til kl 0600 i morges holdt blæra godt! Og hun drakk masse rett etter siste tissetur! Bar henne rolig ut i morges for en tissetur. Så fikk Vega frokost i melkekartong. Jeg tuslet rundt og ryddet litt og satte på kaffe. Brått ble det helt stille. Å nei og nei og nei, ikke gå på do inne, tenkte jeg og sprang mot stua (dotrangen kommer jo så brått, så brått!). Der satt hun pent foran verandadøra og ventet. Jeg åpnet, og hun gikk rett ut på plenen og gjorde fra seg x 2! Wow!! Kommunikasjon!! 

Edit: En time senere. Tissing på kjøkkengulvet. Ikke oppfatta kommunikasjon...

Etter dobesøk og unnagjort, frokost unnagjort for frøken Vega var det min tur. Kaffen var klar, pc'en hentet til bordet og brødskiver smurt. Hvorfor så urolig, Vega? Kan du ikke ligge litt med et tyggebein eller noe? Hvile litt? Er du mer sulten, kanskje? Du fikk ikke så mye i dag. *Hente litt mer mat*. Nei, ikke mer mat. Hva, hopper du opp mot stolen min? Hva, hopper du opp mot bordet? Hva slags hund skal du bli? Hoppe opp på bord og stoler? Hva gjør jeg nå? Må jeg "si fra" at dette er ikke lov? Må jeg sette en standard? Men hva vil du egentlig? Er det bare tupp og farsk? *Tenke, tenke* Hva var det Hilde sa? For de så vi så *der oppe*. Vil hun komme opp til meg, kanskje? Der jeg sitter ved bordet? Kanskje jeg bør komme ned til henne? Vi har jo ikke kost siden i går ettermiddag, når jeg tenker meg om, unntatt kosing før leggetid. *Sette meg ned på gulvet*. Vega kommer med engang og klatrer opp i fanget mitt. Jeg holder tyggetingen hennes, og slik sitter vi helt til hun sovner i fanget mitt. Jeg får såvidt tak i kaffekoppen min, og sitter sånn og stryker, drikker kaffe og tenker. Nærhet. Hun ville ha nærhet. Hun hoppet ikke opp mot bordet for å stjele mat, eller bølle. Hun ville opp til meg. Kommunikasjon. (Evt jeg er lettlurt. Nå betyr kanskje hoppe opp på bordet kos og nærhet... kremt).

Trenger litt fangkos innimellom, bølla vår.

Ellers er det øspøs-regn i dag. Og jeg som hadde tenkt å fortsette tur-suksessen fra i går med "langtur". I stedet har vi herja litt inne og trent litt. Vega har blitt "klikket" inn!! Det betyr rett og slett at som et verktøy for presis belønning i trening bruker jeg en klikkelyd (laget av en klikker) for å markere at "ja, det er rett!!", og så kan godbiten komme. Jeg har det samme med ordet "bra!", det betyr "rett gjort - godbit på vei!". Det jeg gjorde i dag var å bare klikke mens jeg ga godbit, så Vega assosierer klikk=godbit. Mange ganger på rad. Så testa jeg om hun skjønte klikket. Så jeg tok en øvelse vi har gjort litt (eh, den eneste øvelsen vi har gjort..), godbit i hånd/på gulv som hun ikke får før hun ser på meg, enten frivillig eller at jeg sier "Vega" (begge deler belønnes). Tok hun godbiten når jeg klikket? Ja, det gjorde hun!! Men vi må sikkert repetere "innklikkingen" litt før vi starter med spesifikke øvelser en stund fremover for å være sikker på at det fester seg. Nå sover hun igjen, håper regnet avtar litt så vi kan våge oss ut litt senere..