Dweller in the meadow: Vår, 9 mnd og flytting til Oslo!

I dag er Vega 9 mnd, og (u)dyret vokser og vokser stadig... I det siste kanskje litt for mye (?), så jeg har redusert litt på matporsjonene, hihi. Det nye foret vi bruker fra Pro Plan er for "active pups", så det har et litt høyere energiinnhold. I tillegg får hun 2-3 kjøttboller fra V&H. De kjøttbollene er ikke billige mtp kilopris, men veldig lettvint når jeg ønsker å gi litt bare som et tillegg til tørrforet. Er ennå ikke 100 % fornøyd med foret, men hun får også veldig mye godbiter per dag, og i hvert fall Handler's sine skal vi kutte ut nå tror jeg da jeg syns de påvirker magen hennes.

Siden sist har vi prøvd sykling, og dette ga mersmak. Bare synd jeg må være tålmodig og ikke bare kan legge ut på lange sykkelturer! Hun trekker ikke da, det venter vi med, men jeg tenker at noen småturer med sykkel for å variere litt kombinert med lek og litt frislipp i fjæra må gå an selv om hun bare er 9 mnd. Jeg drømmer fortsatt om kickbike-kjøring med henne, men det må vente litt altså.

Vi har også begynt med en ny teknikk på passering av hunder, nemlig drakamp! Foreløpig er vi der at assosiasjonen hund på stien skal bety "gøy!!!" hos meg, så med en gang vi ser en hund drar jeg fram en draleke fra lomma og så "leker" vi oss forbi den. Av og til går det perfekt, av og til slipper hun leken i det den andre hunden er på det nærmeste, andre ganger er ikke draleken verdt noe... og vi har fortsatt litt avstand der det er mulig... men jeg syns jeg ser potensial! :) Hun er flink! :) Og bjeffehunder liker Vega i hvert fall ikke, så da holder hun seg bare til meg eller ser rart på dem. Jeg gir også alltid godbiter om vi møter eller hører bjeffehunder, så assosiasjonen skal være at bjeffehunder=godtbit :)

Forrige uke var en litt berg- og dalbane av fremgang og tilbakegang... Det startet bra på onsdag, da Leo nevø var her på leksehjelp og overnatting. Han er 11 år og oppvokst med stor hund, og er ikke redd for Vega som jo til tider, og særlig ved møter og hilsing, er litt ivrig. Leo har teknikken med å krysse armene og snu seg i ryggmargen, og Vega skjønte raskt hvor landet lå. Han var så flink med henne at jeg kunne la han styre det helt selv, og bare si fra til meg om jeg skulle gripe inn. (Jeg fulgte selvsagt med.) Denne type læring er gull verdt for Vega, hvor hun må tenke selv og justere seg selv ned, i stedet for at jeg forteller henne at hun skal være rolig og nekte henne tilgang til de hun vil hilse på. Og hun ble rolig rundt han inne, og hun fikk kos når hun var rolig. De hadde også litt drakamp og spilte fortball ute i hagen.

Torsdag, full av vissheten om at min hund også kan, dro jeg derfor på RR-tur i Estenstadmarka. Kun unghunder + ei voksen tispe møtte opp, totalt 6 hunder. Vega var rimelig oppgiret. Vi startet med å trene kontakt og å ikke hilse på de andre mens vi ventet på at alle skulle komme til startpunktet. Og så gikk vi kanskje 5-7 minutter i bånd før vi slapp de og gikk en ok runde i marka. Jeg så at Vega var gira. Hun hoppet på ryggen til to stk tobeinte, men så holdt hun seg på bakken med de hundene hun kjente best fra før av. Da runden var ferdiggått og vi ventet på at resten skulle komme de også, før vi bestemte om vi var ferdige eller skulle gå litt til, gikk dessverre Vega opp i flygende posisjon igjen og hoppet opp med åpen munn rett mot ei av de andre RR-eierne. Hun fikk et kutt i nesa fra ei tann og blødde en del. Det var sikkert veldig vondt også. Jeg ble så lei meg og så fortvilt, Vega har jo blitt så mye flinkere i det siste, og så skjer dette. Det gikk heldigvis bra med "offeret", og alle sa til meg at sånt skjer med unghunder. Men Vega ser ut til å ha en predisposisjon for ansiktshopp... :/ Jeg avbrøt turen og tok med Vega på en båndrunde på Stokkanhaugen for å roe oss litt ned før vi kjørte hjem.

Neste dag føltes det litt bedre, og jeg må bare minne meg selv på at hun er en stor og sterk unghund, og vi må bare ta tida til hjelp. Å gå tur med andre er lurt, men kanskje ikke for mange. Da mister jeg litt oversikten, og Vega blir mer gira. Oppførselen hennes i helga var også eksemplarisk heldigvis, og ga meg litt selvtillitt igjen. Da kjørte vi nemlig til Surnadal for å se den nyoppussete stua til "svigermor". Heldigvis ikke parkett.... Vega fikk ikke hilse i det hele tatt i starten, men etter kjapp lunsj dro vi på tur. Der fikk Vega etter hvert springe fritt og kose seg ute i sola på en ny plass i to timer, og ble introdusert til svigermor litt sakte og sikkert underveis. Så da vi kom tilbake og inn igjen, lå hun først på verandaen i sola, og så fant hun seg sin favorittplass på et mykt flossteppe. Og der lå hun. Eller tuslet rundt og snuste. Og var veldig rolig og fin :) Og på kvelden besøkte vi "svigerfar" og var på middag, og der fant hun relativt fort roen og lå og snorket det meste av kvelden. Før vi skulle dra igjen tok hun "runden" og fikk kos og klapp. Så alt i alt gikk helgen kjempefint, og hun er til tider veldig flink. Jeg er så fornøyd med at hun finner ordentlig ro på nye steder. Jeg har bare med senga eller dyna hennes, og så slukner hun etter hvert. Innen 30 min er hun rolig på teppet, og innen en time har hun sovnet. Og da sover hun godt.

TIda går og nå er det sol og vårstemning på Lade. Jeg koser meg med Vega nå på dagtid før jeg starter i jobb 7. april, i Oslo. Så siste helga i påska flytter jeg og Vega nedover til en ny hverdag. Det blir veldig spennende. Vi kommer nok til å savne H begge to, men jeg håper Vega kommer til å trives. Jeg har i hvert fall valgt bosted mye pga henne, nært Østmarka og fine turområder :) Og så får vi, om alt går bra, en firbeint romkamerat, som forhåpentligvis kan holde Vega litt med selskap...