Opp og ned

De siste ukene har det gått litt opp og ned i livet med Vega. Bokstavelig talt, opp og ned. Frøken kenguru har ennå ikke lært å holde fire bein i bakken når hun skal hilse på andre mennesker, og at homo sapiens ikke liker å få en snufte rett i ansiktet i full fart......

Innkallingstrening _med_ forstyrrelser viste det seg at vi også ikke har kommet så veldig langt med, gitt....

H har sagt til meg at det går 6 positive ting på én negativ. Altså, det er så mye lettere å fokusere på det som er negativt og går dårlig, og så alt for lett å glemme det som går bra. Såh.... etter at jeg var ganske så irritert og sint på Vega etter at en fin lørdagstur ble ødelagt av at hun stakk av på jordet midt under innkallingstrening (oh, the irony) for å hilse på ei dame med to irsk settere (og ja, dama var mer interessant enn hundene, Vega raste rett bort til henne - hvor ble det av overlegen-genet, Vega????), skal jeg nå ramse opp noen POSITIVE ting med Vega.



1) Glad. Alltid glad. Alt hun gjør mot folk, det gjør hun med GLEDE!! Denne gleden vil jeg ikke ta fra henne, jeg vil bare lære henne å kontrollere den. Derfor så er jeg ikke sånn kjempestreng når hun hopper, jeg prøver heller bruke "figuranter" som tåler 40 kg bikkje og så kan vente henne ut for så å hilse pent når hun roer seg. Ulempen er om hun nå tror at hoppingen er en del av hilseritualet, og finner glede i det. Så jeg må ikke la henne hoppe i vei. Men jeg ser at feks mamma, som har vært meget konsekvent på å snu seg, der er ikke Vega interessert i å hoppe i det hele tatt. Søster Mari, som hun forbinder med hundetur og lek....ikke så flink.

2) Passerer folk kjempefint! Gående, syklende, joggende, unger, Vega er kjempeflink i bånd på gata og Ladestien. Så lenge jeg har henne på motsatt side av de som passerer, ser hun bare på meg når de passerer. Litt verre når hun er på samme side som de, men det tar vi etter hvert. Det er litt vanskeligere med de som snakker til oss, da skrur de på Vega-kenguru, men vi tar det som en del av treningen. Der stien er trang og det kommer mange i mot, spesielt unger, stopper vi gjerne og venter til de har passert. Det begynner hun å bli veldig flink til!

3) Flinkere til å passere hunder! Litt avhenging av situasjon, men vår nye strategi fungerer fint - nemlig at hunder vi ser på tur = drakamp! Så selv om hun er veldig interessert, så snur hun seg mot meg for å få tauleken! Det varierer veldig på avstand og møtende hund, av og til stopper vi også bare litt til sides og venter, da holder jeg en finger på halsbånd hvis det er tett (men strammer ikke), og så lar vi de andre passere. Er det bedre avstand kan vi bare stå rolig med løst bånd, men jeg må forhindre at hun plutselig kaster seg ut. Det å selv gå forbi den møtende hunden er nemlig ekstremt vanskelig, visstnok! Av og til når jeg ikke inn før den andre hunden kommer for nære, da må jeg "snu" Vega et par rundt, eller gå litt tilbake. Men det fungerer også ganske bra. Dette er morsomt å øve på, fordi jeg ser resultater!!! :D

4) Liker ikke bjeffehunder. Vega liker ikke gneldrehunder, og ser nesten alltid på meg eller blir bare stående forfjamset. Bjeffer aldri tilbake. Me like.

5) Flink til å være alene hjemme. Vi har nå fjernet buret og innhegningen fra stua! Den skulle bort uansett siden jeg drar til Oslo, men vi tok den vekk lørdag og så dro vi til byen i to timer. Vega har nok sovet første timen i gangen utenfor ytterdøra, siden hun ikke var synlig på opptaket vårt av stua den første timen (det filmet bare en time), men hun lå i sjeselongen sin da vi kom tilbake. I går var vi  på trening, da lå hun i gangen da vi kom tilbake. Så litt uvant for henne, før betydde jo at hun måtte ligge i grinda at nå drar vi, nå ser hun at vi forsvinner ut ytterdøra.. Men hun har bare sovet! :)) Og virke rolig og trygg når vi kommer hjem også. Selv om hun ser veldig forlatt ut der hun ligger sammenkrøllet på fillerya i gangen....

6) Glad i barn (litt FOR glad). Heller for glad i enn redd for barn... Det tenker nå jeg! Vega elsker Leo og Dennis, og er blitt veldig flink til å trene sammen med Leo. I går øvde de på legge godbit på labben-trikset, og det gikk etter ett forsøk det! Leo er god på timing han også, så det blir helt rett utført. Da får hun øvd seg på selvkontroll sammen med en som hun er så kjempeglad i, så det er en win-win-situasjon. Dennis ble litt ufrivilling "kysset" (dvs sleeeeiket) i panna og nakken, og da måtte vi si fra til rampe-Vega at det ikke var lov.

7) Flink til å møte nye situasjoner. De siste ukene har jeg introdusert Vega forsiktig for sykling. Tenkte vi måtte bruke litt tid til å venne oss til sykkelen etc. Det var null stress. Vega er ikke redd for så mye. Og hun tåler at jeg prøver og feiler litt med henne. Det er en uendelig god egenskap å ha. Synes jeg.

8) Flink til å finne ro på nye steder. Det er også en veldig god egenskap. Jeg har ikke tatt med Vega sååå mye rundt omkring, men så lenge jeg er der i hvert fall, så roer hun seg ganske fort. Uten meg tror jeg det er litt verre, men det er ikke så rart. Det er i hvert fall godt å kunne ta henne med seg, og så sovner hun og sover godt mens vi er på besøk borte. 

Så når jeg tenker etter livet med frøken Kenguru, så har vi det veldig fint sammen. Den uendlige gleden skal nok bli litt mer kontrollert med hjelp av tid og fortsatt (mest mulig) forhindring av dårlige episoder (det var dette med variabel forsterkning da....). Jeg digger at hun har mye energi, og kombinasjonen av lekelyst og god matlyst gjør henne enklere og morsommere å trene med!

Fra sykkeltur på Rotvoll

Kos med Leo <3

Hoppe opp i dette rare røret vi fant på tur? Ikke noe problem..

Oi, hvor ble det av grinda mi?

Vår, 9 mnd og flytting til Oslo!

I dag er Vega 9 mnd, og (u)dyret vokser og vokser stadig... I det siste kanskje litt for mye (?), så jeg har redusert litt på matporsjonene, hihi. Det nye foret vi bruker fra Pro Plan er for "active pups", så det har et litt høyere energiinnhold. I tillegg får hun 2-3 kjøttboller fra V&H. De kjøttbollene er ikke billige mtp kilopris, men veldig lettvint når jeg ønsker å gi litt bare som et tillegg til tørrforet. Er ennå ikke 100 % fornøyd med foret, men hun får også veldig mye godbiter per dag, og i hvert fall Handler's sine skal vi kutte ut nå tror jeg da jeg syns de påvirker magen hennes.

Siden sist har vi prøvd sykling, og dette ga mersmak. Bare synd jeg må være tålmodig og ikke bare kan legge ut på lange sykkelturer! Hun trekker ikke da, det venter vi med, men jeg tenker at noen småturer med sykkel for å variere litt kombinert med lek og litt frislipp i fjæra må gå an selv om hun bare er 9 mnd. Jeg drømmer fortsatt om kickbike-kjøring med henne, men det må vente litt altså.

Vi har også begynt med en ny teknikk på passering av hunder, nemlig drakamp! Foreløpig er vi der at assosiasjonen hund på stien skal bety "gøy!!!" hos meg, så med en gang vi ser en hund drar jeg fram en draleke fra lomma og så "leker" vi oss forbi den. Av og til går det perfekt, av og til slipper hun leken i det den andre hunden er på det nærmeste, andre ganger er ikke draleken verdt noe... og vi har fortsatt litt avstand der det er mulig... men jeg syns jeg ser potensial! :) Hun er flink! :) Og bjeffehunder liker Vega i hvert fall ikke, så da holder hun seg bare til meg eller ser rart på dem. Jeg gir også alltid godbiter om vi møter eller hører bjeffehunder, så assosiasjonen skal være at bjeffehunder=godtbit :)

Forrige uke var en litt berg- og dalbane av fremgang og tilbakegang... Det startet bra på onsdag, da Leo nevø var her på leksehjelp og overnatting. Han er 11 år og oppvokst med stor hund, og er ikke redd for Vega som jo til tider, og særlig ved møter og hilsing, er litt ivrig. Leo har teknikken med å krysse armene og snu seg i ryggmargen, og Vega skjønte raskt hvor landet lå. Han var så flink med henne at jeg kunne la han styre det helt selv, og bare si fra til meg om jeg skulle gripe inn. (Jeg fulgte selvsagt med.) Denne type læring er gull verdt for Vega, hvor hun må tenke selv og justere seg selv ned, i stedet for at jeg forteller henne at hun skal være rolig og nekte henne tilgang til de hun vil hilse på. Og hun ble rolig rundt han inne,  og hun fikk kos når hun var rolig. De hadde også litt drakamp og spilte fortball ute i hagen.

Torsdag, full av vissheten om at min hund også kan, dro jeg derfor på RR-tur i Estenstadmarka. Kun unghunder + ei voksen tispe møtte opp, totalt 6 hunder. Vega var rimelig oppgiret. Vi startet med å trene kontakt og å ikke hilse på de andre mens vi ventet på at alle skulle komme til startpunktet. Og så gikk vi kanskje 5-7 minutter i bånd før vi slapp de og gikk en ok runde i marka. Jeg så at Vega var gira. Hun hoppet på ryggen til to stk tobeinte, men så holdt hun seg på bakken med de hundene hun kjente best fra før av. Da runden var ferdiggått og vi ventet på at resten skulle komme de også, før vi bestemte om vi var ferdige eller skulle gå litt til, gikk dessverre Vega opp i flygende posisjon igjen og hoppet opp med åpen munn rett mot ei av de andre RR-eierne. Hun fikk et kutt i nesa fra ei tann og blødde en del. Det var sikkert veldig vondt også. Jeg ble så lei meg og så fortvilt, Vega har jo blitt så mye flinkere i det siste, og så skjer dette. Det gikk heldigvis bra med "offeret", og alle sa til meg at sånt skjer med unghunder. Men Vega ser ut til å ha en predisposisjon for ansiktshopp... :/ Jeg avbrøt turen og tok med Vega på en båndrunde på Stokkanhaugen for å roe oss litt ned før vi kjørte hjem.

Neste dag føltes det litt bedre, og jeg må bare minne meg selv på at hun er en stor og sterk unghund, og vi må bare ta tida til hjelp. Å gå tur med andre er lurt, men kanskje ikke for mange. Da mister jeg litt oversikten, og Vega blir mer gira. Oppførselen hennes i helga var også eksemplarisk heldigvis, og ga meg litt selvtillitt igjen. Da kjørte vi nemlig til Surnadal for å se den nyoppussete stua til "svigermor". Heldigvis ikke parkett.... Vega fikk ikke hilse i det hele tatt i starten, men etter kjapp lunsj dro vi på tur. Der fikk Vega etter hvert springe fritt og kose seg ute i sola på en ny plass i to timer, og ble introdusert til svigermor litt sakte og sikkert underveis. Så da vi kom tilbake og inn igjen, lå hun først på verandaen i sola, og så fant hun seg sin favorittplass på et mykt flossteppe. Og der lå hun. Eller tuslet rundt og snuste. Og var veldig rolig og fin :) Og på kvelden besøkte vi "svigerfar" og var på middag, og der fant hun relativt fort roen og lå og snorket det meste av kvelden. Før vi skulle dra igjen tok hun "runden" og fikk kos og klapp. Så alt i alt gikk helgen kjempefint, og hun er til tider veldig flink. Jeg er så fornøyd med at hun finner ordentlig ro på nye steder. Jeg har bare med senga eller dyna hennes, og så slukner hun etter hvert. Innen 30 min er hun rolig på teppet, og innen en time har hun sovnet. Og da sover hun godt.

TIda går og nå er det sol og vårstemning på Lade. Jeg koser meg med Vega nå på dagtid før jeg starter i jobb 7. april, i Oslo. Så siste helga i påska flytter jeg og Vega nedover til en ny hverdag. Det blir veldig spennende. Vi kommer nok til å savne H begge to, men jeg håper Vega kommer til å trives. Jeg har i hvert fall valgt bosted mye pga henne, nært Østmarka og fine turområder :) Og så får vi, om alt går bra, en firbeint romkamerat, som forhåpentligvis kan holde Vega litt med selskap...

Vi chiller i Sirkusparken

Tur i Surnadal!

Koser oss på tur :)

Sitt og bli ;)

Tur på ladestien i sola!

Sånn blir jeg møtt hver morgen! :D Med halen som går! :)