Kontroll hos dyrlegen

Mistenkte at dryppekuren ikke helt hadde tatt øyebetennelsen, så dro på drop-in og tok en kontroll av øynene. Syns det gikk ganske dårlig inne hos dyrlegen dessverre, Vega ville ikke bli undersøkt på øynene og sprellet og vrei seg unna. Jeg får fint lov å se på øynene hjemme, så det var litt skuffende. Syns kanskje dyrlegen gikk litt brått på, Vega er litt mer steg for steg-hund, men det visste jo ikke h*n såklart. Var i hvert fall tydelig på at vi ikke skulle presse henne, og avslutta med å stå på bordet og få godis av dyrlegen. Okei det da. Av det dyrlegen fikk sett var det fortsatt litt hissig rødt, og det ble ny kur med drypping 4x daglig og salve på kvelden.Om denne kuren ikke tar det, må Vega bedøves og sjekke tredje øyelokk, dyrlegen mistenke follikler. Drypping har de siste dagene gått superbra, så håper dagens opplevelse ikke "ødela" noe der. Er mer spent på salven. Når det gjelder håndtering generelt så har jeg en liten utfordring, dyrlegene må jo få undersøke og se på henne, øyne, ører osv. Vi skal absolutt trene og trene på dette, men det er forskjell på hjemme og med meg - og hos dyrlegen. 

Vega 14 uker

Ukene flyr og vi har hatt Vega hos oss i 6 uker nå. En del rutiner er på plass, Vega er husrein på den måten at hun sier fra når hun må på do og kan holde seg i hvert fall 4-5 timer på dagtid. Vi har ikke kommet så langt på alene hjemme-treningen, men vi legger opp dagene slik at det er frokost og litt herjing på morgenen, og så skjer det ikke noe før 12-13-tida (og så flytter vi turen senere og senere), så dagtid er litt kjedelig. For sånn blir det framover, tur på morgen, og så tur etter jobb. Biting/raptus jobber vi mye med, hun får fortsatt litt raptus og da kan hun bli bitetete og biter fortsatt ganske hardt. Men etter å ha økt kveldsturen litt går det noe bedre Jeg tror også at det klør litt mer i tennene for tida, hvilket er normalt siden hun er vel på vei inn i tannfellingsfasen som er rundt 4-5 mnd. Får bunkre opp med oksemuskler og andre tyggeting!!

Ute på tur er hun kjempeflink! Vi koser oss på tur langs Ladestien, og vi har også vært på vår første tur i Estenstadmarka - det var stor stas! Jeg vet jo at hun fortsatt bare er valp, og at vi får en mest sannsynlig litt slitsom unghundperiode etter hvert, men wow, jeg er så imponert av henne på tur for tida! Hun går veldig fint i båndet når vi er kommet i gang (litt treg start som regel...!), og vi er i ferd med å lære inn en "vær her"-kommando når vi møter folk, sykler og hunder (det siste er det vanskeligste!). Med folk er hun blitt veldig flink, og tar ofte frivillig kontakt med meg når det er folk på avstand og passerer veldig fint! Med hunder er det litt vanskeligere, og det varierer veldig med hunden vi møter. Bjeffehunder liker vi ikke, men vi er litt fascinerte likevel. Som regel får jeg henne fint forbi likevel, bare sørger for litt avstand og kjapp belønning ved minste tegn til å avbryte å se på hunden/se på meg. Jeg kan også fint slippe henne på feks Ladestien på oversiktlige områder, og hun følger meg fint og oppsøker meg mye frivillig! Vi har som mål å få til 1-2 innkallinger ila en tur. Disse er jo foreløpig uten særlige forstyrrelser, men jeg ser på det som en del av "hjernevaskinga" på innkallingsordet. Hun kommer kjapt og ivrig!! :)

Vi tar alltid med oss masse godbiter og klikker på tur, så jeg er forberedt på å belønne alt hun gjør som jeg liker! Foreløpig fungerer det best å ha en blanding av to-tre typer godbiter, hvor en av dem er ost eller skinke. Man må øke belønninga etter grad av forstyrrelse, og skal vi øve på å gå forbi hunder må det litt hardere skyts til! Har vi brukt veldig mye på tur, trekker jeg av litt av foret hennes på måltidet etterpå. Hun vokser fort, men jeg synes hun er i godt hold.

Siden siste post slo Vega seg litt vrang på øyedråpene. Hun begynte å vri hodet kjapt fra side til side, så det var umulig å treffe. Jeg måtte få ny resept hos dyrlegen, og et par runder fikk jeg rett og slett ikke gitt dråpene. Så for å få gitt de måtte jeg gi de mens Vega sov. Ventet til hun sov ganske dypt, og satte meg sammen med henne og koste og masserte øyne og ører. Fikk så dratt opp et øye og dryppet. Av og til våknet hun og snudde seg litt, men som regel reagerte hun ikke særlig. Ved å gi på denne måten fikk jeg i hver fall litt ro over meg ved å vite at hun fikk medisinen sin. Så i går begynte vi litt fra starten igjen med tilvenning. Boks med fryst leverpostei og den tomme dråpeflaska ble brukt først. Startet med å holde fram flaska og gi leverpostei. Så holdt jeg den over hodet, inntil øyet, varierte hvor nært jeg holdt den. Ganske snart kunne flaska hvile inntil øyet til Vega. Så øvde jeg likedan med at jeg hadde en finger på øyet med venstre hånd. Dette er det hun liker minst. Men plutselig i går fikk jeg dryppet ett øye! Ble så glad! Etter den dråpa måtte vi starte litt på ny, men fikk lov å "ta" på det andre øyet også og holde flaska over uten å dryppe. Avslutta da. Fortsatte på kvelden og fikk da tatt det  andre øyet. Og i morges prøvde vi igjen, og da fikk jeg dryppet begge øynene på under 5 minutter. Håper dette fortsetter! Vi har fram til torsdag med drypping, men øynene er stadig litt røde, så spørs om jeg må inn til kontroll hos dyrlegen.

Ellers har Vega funnet ut at det er nødvendig å stå opp på natta igjen. I 2-3tida. I går våknet vi av at hun romsterte i 1.etg. Vi som ikke trodde hun kom seg opp trappa...Måtte veldig på do!! Bar henne ned igjen, og hun sovnet fort. Tenkte det var engangstilfelle. Men i natt igjen.... Vekket oss nede. Tok henne med ut på do og hun tisset. Så gikk hun rett i buret i 1.etg og la seg! Men vi sover jo nede, sa jeg forskrekket. Vega ville ikke høre på det. Så da fikk hun sove oppe resten av natta. Hørte hun romsterte i 7-tiden igjen, og var da blid og fornøyd bak valpegrinda :)

Selfie!

Elsker det når hun sovner inntil meg :)

På sin første tur i Estenstadmarka - det var spennende!

Vi koser oss med utsikten over Trondheimsfjorden på tur langs Ladestien!

Viktig å ta pauser på tur.

Fine tur-kameraten min <3

Vi liker oss ved sjøen :)

Vega 12 uker

Tida går, og Vega har blitt 12 uker! Forrige torsdag var vi hos veterinæren for sjekk og vaksine. Vekta viste 15.3 kg, så det går oppover og fort!! Til sammenligning var Saqui 11.5 kg ved ca samme alder....!! Og hun ble vel +/- 40 kg som voksen (2 år). Så dyrlegen har vel rett i at dette blir ei stor tispe....! :o Skal sies at Saqui sleit litt med dårlig matlyst i starten da, og at jeg syntes hun var litt tynn ennå ved denne vekta, men Vega har ikke mye ekstra på kroppen hun heller! 

Vaksinering gikk smertefritt, og ører og hjerte og alt var i orden. Men de røde øynene skyldtes en liten øyebetennelse, så nå er det drypping to ganger om dagen i to uker. Det går sånn tålelig greit. Vi prøvde først på en en effektiv holde fast/dryppe kjapt-metode. Men er det en ting jeg har lært fra min kjære Saqui så er det at man kan ikke tvinge en ridgeback til noe.... (eller, JEG, kan ikke det i hvert fall..). Det er så mye bedre å få de til å spille på lag. Så da ble det distraksjonsmetoden i stedet. En porsjonsboks med fryst leverpostei holdt av H, mens jeg koser med hodet, ører og øyne, og lurer på et par dråper i øynene. H må i tillegg være kvalitetskontrollør og sørge for at jeg treffer, hun har det jo med å vri seg litt unna i det flaska nærmer seg.. Så pelsen har også fått noen dråper, for å si det sånn (håper vi har nok dråper igjen til å fullføre kuren for det!!). Men nå blir hun i hvert fall glad for å se den hvite flaska, og siden vi gjør det i buret (gjennom sprinklene faktisk, for da kan vi holde leverposteiboksen i ro) så er det bare en kosestund i buret for Vega med leverpostei og både mor&far. Tror hun har blitt litt ekstra glad i H faktisk, fordi han gir henne leverposteien ;)

Ellers går vi fine turer på Ladestien. Jeg slipper henne løs i fjæra når det er lite folk (eller i langline), og vi går på svabergene og koser oss. Svaberg er så fint, for hun får trent balanse og koordinasjon, samt at hun må trene på å følge meg! :D Jeg finner nemlig veien hun kan gå. Men jeg merker hun blir stadig mer utforskende av seg, så spent på hvor lenge hun fortsatt foretrekker meg (og godbitene mine) framfor fremmede folk på stien... :P

Forrige uke var vi også på vår første tur til Stokkøya, der familien har sommerhus. Ble litt kjøretrening for Vega som ikke er så vant til det ennå. Hun sovnet etter ferga og sov til Rødsjøsæter, der ble det tissepause og hun fikk den (engang) frosne kongen sin. Resten av turen var det varierende suksess. Vel framme fant hun seg godt til rette, og da senga kom inn var det rett for å legge seg etter litt herjing. Det er herlig hvor fort hun slår seg til ro på nye steder! :) Dagen etter var det tur langs gamle "Soinnavei", en times tid var vi ute og det var mer enn nok. Vega herjet og koste seg, og traff til og med på Birk, en diiiiger, men hyggelig flat. Senere på dagen ble det herjing på stranda, og så fikk hun sove i bilen mens jeg og venninna mi inntok en bedre middag på Strandbaren. Turen tilbake til byen neste dag gikk mye bedre, etter litt sutring i starten sovnet hun plutselig - og sov hele veien hjem. :D

Her er noen bilder siden sist:

Jeg og Vega koser oss på Stokkøya

"Gravd i sanda, jeg? Ne-hehei!"

Elsker å utforske svaberg!

Koser seg i fjæra :)

Sitter pent utenfor rommet hvor fôrsekken står... på tide med litt mat, eller?

Sovna i buret sitt :D

Kosestund. Om Vega ikke får komme i min seng, får jeg komme opp i hennes ;)

Vega 11 uker

Tida går og Vega vokser og vokser og vokser.. for hver gang jeg titter bort på henne har hun vokst litt! Om å gjøre å bære henne rundt så mye som mulig med andre ord, før det er for seint!!! ;)

Snart stenger vinduet! Som alle med valp vet, så er det et magisk "vindu" mellom 7 og 12 uker sånn circa. Dette er tida hvor valper flest er mest mottakelig for nye inntrykk, og erfaringene de får i denne perioden kan være med å prege dem hele livet. Derfor kan det være viktig at valpen får erfare at verden består av mye forskjellig. Forskjellige mennesketyper (alt fra barn til gamle damer med stokk og menn med skjegg), forskjellige underlag (gress, metalltrapper, glatte toggulv, fliser, grus, båtdekk), forskjellige lyder (båter, tog, busser, sirkus, kirkeklokker), forskjellige hunder (med krøller, uten hår, ører opp, ører ned, små, store, svarte, hvite, lekevillige, ikke lekevillige) osv osv osv. Man kaller perioden for sosialiseringsperioden, og det viktige er ikke at valpen opplever alt som den kan tenkes å møtes på i løpet av livet, men at den opplever at miljøer og mennesker skifter og er forskjellige. Da får den et godt grunnlag for å takle endringer senere i livet også.

Sosialisering av Vega. Søster Mari sørget for at Vega fikk treffe alt av unger, folk og hunder da hun passet henne ei helg. Så nå tror Vega at aaaalle mennesker vi treffer er der for å hilse på henne... ;) Hunder varierer litt i hvor spennende de er. Det er lurt å treffe litt hunder, men det er viktig at dette alltid er positive opplevelser. Derfor slipper jeg ikke Vega i hundeparken med masse ukjente hunder, jeg avtaler heller treff med de jeg kjenner som har enten valper på samme alder eller gode, trygge voksne hunder som er gode med valper. Vi har avtalt tre treff denne uka, og ennå har jeg et par til jeg skal spørre! Ellers har vi kjørt buss, vi har vært i byen, vi har vært i parken, vi har vært i fjæra og på kafeen der, vi har vært i hundebutikken, vi har gått forbi barnehager, vi har hilst på ungene i nabolaget, vi har vært på besøk hos naboen, vi har vært i barnebursdag, vi har hatt selskap hjemme... og det er vel det vi har rukket på disse 3 ukene. Det som kanskje mangler er å treffe gårsdyr (hester, sauer etc), katter, flere hunder, kanskje en tur til i byen... og mer bilkjøring. Samt tur til dyrlegen. Det blir vel snart tid til det med 12-ukersvaksinen og helsekontrollen.

Øvrig trening. Ellers fortsetter vi å trene kontakt, vente/tålmodighet/selvkontroll, slippe/bytte samt innkalling. Masse innkalling. Helst en-tre innkallinger per tur. Har også lyst å få inn en bli/vent, og så må jeg prøve å trene inn en avbryt/la være-kommando. Her vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå fram.. Men tror hun er enormt smart. Hun trener i hvert fall meg bra. Nå har hun fått inn minst to kommandoer. "Jeg er sulten, gi meg mat" (Sette seg foran døra til vaskerommet) og "jeg vil ha kong" (springe inn i buret, legge seg og se forventningsfylt opp på meg bare fordi jeg gikk inn på kjøkkenet). "Åh, trodde du at du skulle få kong nå? Var ikke det jeg tenkte...åh..nå lå du jo så fint i buret ditt...sånn som jeg ber om før du får kong... kanskje du må få en kong da... okei..." *lage kong*. 

Hjemme alene-trening. Vi har såvidt startet på dette. Først og fremst ved at jeg går mye rundt i huset, fram og tilbake, ut i hagen, ut med søppel, hente post, ned i kjeller, setter meg på kontoret. Hun følger ikke etter, men ligger på plassen sin eller leker seg. I går dro jeg fra henne mens hu sov i buret etter tur, og ikke vet jeg om hun merket jeg var borte engang. I dag dro jeg fra henne liggende i senga si, og da jeg kom tilbake var det til en glad hund som lekte med ALLE lekene sine. Aner ikke hvordan hun reagerte mens jeg var borte, om hun merket jeg ikke var der, om hun klynket litt.. men det satt ikke veldig langt i, for det var bare en happy-happy hund som kom mot meg da jeg åpnet døra. To uhell var det, inkl på nye teppet... men litt eddikvann og utllufting fikser det... separasjonsangst lar seg derimot ikke fikse så lett, så da velger jeg glatt litt bajs på teppet. Kom forresten på at jeg glemte jo å ta henne ut for å gå på do før jeg dro, så da er egentlig alt min skyld!

I morgen skal hun få prøve å sove i bil etter playdate, det kan bli spennende....