1-årsfeiring, sommerferie, pubertetstroll og kickbike!

18. juni fylte Vega-vennen 1 år!! Tenk at lille store trollet har blitt så stor allerede! :D Vi måtte selvfølgelig ferie den store dagen med kake, girlander og partyhatter....

Vi var så heldig at dagen ble feiret i Trondheim, og da hadde vi bestefar, mormor og Dennis på besøk! Vega var veeeeldig fornøyd med gavene (gryntegris, tauknute og godbiter).

Siden det var ettårsdag måtte vi gjøre opp status, og den ble: 70 cm høy, 39.6 kg. Her prøver vi oss på oppstiltbilde om kvelden.

Av meg fikk hun en gave som kanskje gleder mamsen mer enn Vega...? Nei da, Vega liker den også! Hun fikk nemlig en kickbike!! Se så glad hun ble!

Og selv om Vega er litt for ung til egentlig å trekke så mye, måtte vi ta en liten prøvetur/tilvenningstur:

Moro!! Det blir ganske så høy fart når hun legger i vei!! :D

Nå er det sommerferie, men Vega vil gjerne fortelle at hun og søster Guinnee er veldig gode venner, og sist de møttes var de sammen i over 2.5 timer!! Lek, båndtur, mer lek, båndtur og atter lek.

Guinnee (t.v.) og Vega 

I Oslo har vi vært så heldige å få komme på besøk til slektninger, sist var vi på grilling til min fetter på Ullevål. Der fikk Vega ligge i hagen og leke med Nora og Lisa etterpå.

Koser seg i sola!

Hjem igjen tok vi t-banen. Den var litt full denne gangen, men Vega var utslitt etter grillings og sovnet da hun fikk teppet sitt <3

Rart å tenke på at for ett år siden visste jeg at jeg skulle få en av de 6 små til Keelah, men jeg visste ikke hvilken som skulle bli min... Første gangen vi var på besøk fikk jeg en favoritt, frøken Lilla, men jeg måtte smøre meg med tålmodighet. Da jeg fikk vite at hun skulle bli min, den 27. juli, bursdagen til Saqui, greide jeg ikke annet enn å se en liten symbolikk i det hele. Som det gjorde med Saqui da jeg hentet henne i 2008, så føltes det så rett at denne lille jenta skulle bli min. 

Og gjennom snart et år har vi blitt kjent med hverandre. Det har vært litt av et år!! Vega, du terroriserte oss litt i starten, med skarpe tenner og overtrøtthetsraptuser jeg ikke hadde sett makan til..! Men de søte sovestillingene og de sjarmerende valpefaktene smeltet oss. Så troskyldig ute på tur, fulgte etter hvor enn jeg gikk. Ikke redd for noe. Litt etter litt ble vi bedre kjent, du ble større og begynte å sove på egen hånd i stua. Du fikk rutiner, begynte være hjemme alene, og turene våre ble brukt til å utforske nært og fjernt .Vi feira jul sammen, og snø var helt topp! Men særlig til hjelp med snømåkinga var du ikke :D Mens vi var på Island ble du passet av mange hjelpsomme hundepassere, og hos Leah tror jeg du følte deg svært hjemme og fikk en ny lekekamerat! :) Vår og frislipp på jordet med mange hundevenner, du ble større og større og finere og finere! :) Så flytta vi til Oslo, og du ble samboer med Mico. Alt taklet du uten problemer. Vi fikk oss enda flere venner, i Guinnee og Punky, og du storkoser deg på tur i Østmarka eller på besøk til tante i Asker. Og båndet mellom deg og meg har blitt sterkere og sterkere. Men ingenting er så godt som å komme hjem, hjem til Lade, hjem til papsen, hjem til senga di og lekene dine og hagen, ikke minst HAGEN, med ball og pipeleker og spurting! Og selv om du har masse energi, så har du også muligheten til ro.. du ligger tålmodig i senga di mens vi snekrer ute, og du sover godt utendørs, ja, du vil helst ligge der, selv om sola forsvinner, da legger papsen teppe eller saueskinn over deg og så sover du så godt. Men etter en rolig feriedag så er det godt med en playdate med Leah ute på Væreholmen, og jammen fikk vi testet ut at du er snill, dog ivrig, med valper også med hjelp av lille Ruby. 

Du er litt gal også, det er kanskje pubertetstrollet som begynner å titte fram, vakthunden er delvis på plass, du skvetter til og bjeffer uten at du helt vet hva du bjeffer på, men så lenge vi kommer og sier det er ok, så slutter du og legger deg igjen.. vi krysser fingrene for at hormonene begynner å roe seg ned etter hvert.. ingen løpetid ennå, selv om begge søstrene dine har fått! Det er antakeligvis ikke så lenge til. 

Vi gleder oss til det neste året med deg, Vega-venselensen min :)

Bestevenner :)

Oslolivet (11 mnd)

Noen bilder fra Oslo-livet. Her er Vega 11 mnd.

Tester ut ny sovestilling!

Østmarkakapellet

Kafferast i sola - på tur i Østmarka

Lek med søster Guinnee!!

Første, men ikke siste, t-banetur!

På dagstur i Rondane!

Vega liker frukt og grønt, vannmelon er en høydare!

Hurra for 17. mai!

Måling - +/- 70 cm i skulderhøyde

Mico og Vega - gode venner!

Opp og ned

De siste ukene har det gått litt opp og ned i livet med Vega. Bokstavelig talt, opp og ned. Frøken kenguru har ennå ikke lært å holde fire bein i bakken når hun skal hilse på andre mennesker, og at homo sapiens ikke liker å få en snufte rett i ansiktet i full fart......

Innkallingstrening _med_ forstyrrelser viste det seg at vi også ikke har kommet så veldig langt med, gitt....

H har sagt til meg at det går 6 positive ting på én negativ. Altså, det er så mye lettere å fokusere på det som er negativt og går dårlig, og så alt for lett å glemme det som går bra. Såh.... etter at jeg var ganske så irritert og sint på Vega etter at en fin lørdagstur ble ødelagt av at hun stakk av på jordet midt under innkallingstrening (oh, the irony) for å hilse på ei dame med to irsk settere (og ja, dama var mer interessant enn hundene, Vega raste rett bort til henne - hvor ble det av overlegen-genet, Vega????), skal jeg nå ramse opp noen POSITIVE ting med Vega.



1) Glad. Alltid glad. Alt hun gjør mot folk, det gjør hun med GLEDE!! Denne gleden vil jeg ikke ta fra henne, jeg vil bare lære henne å kontrollere den. Derfor så er jeg ikke sånn kjempestreng når hun hopper, jeg prøver heller bruke "figuranter" som tåler 40 kg bikkje og så kan vente henne ut for så å hilse pent når hun roer seg. Ulempen er om hun nå tror at hoppingen er en del av hilseritualet, og finner glede i det. Så jeg må ikke la henne hoppe i vei. Men jeg ser at feks mamma, som har vært meget konsekvent på å snu seg, der er ikke Vega interessert i å hoppe i det hele tatt. Søster Mari, som hun forbinder med hundetur og lek....ikke så flink.

2) Passerer folk kjempefint! Gående, syklende, joggende, unger, Vega er kjempeflink i bånd på gata og Ladestien. Så lenge jeg har henne på motsatt side av de som passerer, ser hun bare på meg når de passerer. Litt verre når hun er på samme side som de, men det tar vi etter hvert. Det er litt vanskeligere med de som snakker til oss, da skrur de på Vega-kenguru, men vi tar det som en del av treningen. Der stien er trang og det kommer mange i mot, spesielt unger, stopper vi gjerne og venter til de har passert. Det begynner hun å bli veldig flink til!

3) Flinkere til å passere hunder! Litt avhenging av situasjon, men vår nye strategi fungerer fint - nemlig at hunder vi ser på tur = drakamp! Så selv om hun er veldig interessert, så snur hun seg mot meg for å få tauleken! Det varierer veldig på avstand og møtende hund, av og til stopper vi også bare litt til sides og venter, da holder jeg en finger på halsbånd hvis det er tett (men strammer ikke), og så lar vi de andre passere. Er det bedre avstand kan vi bare stå rolig med løst bånd, men jeg må forhindre at hun plutselig kaster seg ut. Det å selv gå forbi den møtende hunden er nemlig ekstremt vanskelig, visstnok! Av og til når jeg ikke inn før den andre hunden kommer for nære, da må jeg "snu" Vega et par rundt, eller gå litt tilbake. Men det fungerer også ganske bra. Dette er morsomt å øve på, fordi jeg ser resultater!!! :D

4) Liker ikke bjeffehunder. Vega liker ikke gneldrehunder, og ser nesten alltid på meg eller blir bare stående forfjamset. Bjeffer aldri tilbake. Me like.

5) Flink til å være alene hjemme. Vi har nå fjernet buret og innhegningen fra stua! Den skulle bort uansett siden jeg drar til Oslo, men vi tok den vekk lørdag og så dro vi til byen i to timer. Vega har nok sovet første timen i gangen utenfor ytterdøra, siden hun ikke var synlig på opptaket vårt av stua den første timen (det filmet bare en time), men hun lå i sjeselongen sin da vi kom tilbake. I går var vi  på trening, da lå hun i gangen da vi kom tilbake. Så litt uvant for henne, før betydde jo at hun måtte ligge i grinda at nå drar vi, nå ser hun at vi forsvinner ut ytterdøra.. Men hun har bare sovet! :)) Og virke rolig og trygg når vi kommer hjem også. Selv om hun ser veldig forlatt ut der hun ligger sammenkrøllet på fillerya i gangen....

6) Glad i barn (litt FOR glad). Heller for glad i enn redd for barn... Det tenker nå jeg! Vega elsker Leo og Dennis, og er blitt veldig flink til å trene sammen med Leo. I går øvde de på legge godbit på labben-trikset, og det gikk etter ett forsøk det! Leo er god på timing han også, så det blir helt rett utført. Da får hun øvd seg på selvkontroll sammen med en som hun er så kjempeglad i, så det er en win-win-situasjon. Dennis ble litt ufrivilling "kysset" (dvs sleeeeiket) i panna og nakken, og da måtte vi si fra til rampe-Vega at det ikke var lov.

7) Flink til å møte nye situasjoner. De siste ukene har jeg introdusert Vega forsiktig for sykling. Tenkte vi måtte bruke litt tid til å venne oss til sykkelen etc. Det var null stress. Vega er ikke redd for så mye. Og hun tåler at jeg prøver og feiler litt med henne. Det er en uendelig god egenskap å ha. Synes jeg.

8) Flink til å finne ro på nye steder. Det er også en veldig god egenskap. Jeg har ikke tatt med Vega sååå mye rundt omkring, men så lenge jeg er der i hvert fall, så roer hun seg ganske fort. Uten meg tror jeg det er litt verre, men det er ikke så rart. Det er i hvert fall godt å kunne ta henne med seg, og så sovner hun og sover godt mens vi er på besøk borte. 

Så når jeg tenker etter livet med frøken Kenguru, så har vi det veldig fint sammen. Den uendlige gleden skal nok bli litt mer kontrollert med hjelp av tid og fortsatt (mest mulig) forhindring av dårlige episoder (det var dette med variabel forsterkning da....). Jeg digger at hun har mye energi, og kombinasjonen av lekelyst og god matlyst gjør henne enklere og morsommere å trene med!

Fra sykkeltur på Rotvoll

Kos med Leo <3

Hoppe opp i dette rare røret vi fant på tur? Ikke noe problem..

Oi, hvor ble det av grinda mi?

Vår, 9 mnd og flytting til Oslo!

I dag er Vega 9 mnd, og (u)dyret vokser og vokser stadig... I det siste kanskje litt for mye (?), så jeg har redusert litt på matporsjonene, hihi. Det nye foret vi bruker fra Pro Plan er for "active pups", så det har et litt høyere energiinnhold. I tillegg får hun 2-3 kjøttboller fra V&H. De kjøttbollene er ikke billige mtp kilopris, men veldig lettvint når jeg ønsker å gi litt bare som et tillegg til tørrforet. Er ennå ikke 100 % fornøyd med foret, men hun får også veldig mye godbiter per dag, og i hvert fall Handler's sine skal vi kutte ut nå tror jeg da jeg syns de påvirker magen hennes.

Siden sist har vi prøvd sykling, og dette ga mersmak. Bare synd jeg må være tålmodig og ikke bare kan legge ut på lange sykkelturer! Hun trekker ikke da, det venter vi med, men jeg tenker at noen småturer med sykkel for å variere litt kombinert med lek og litt frislipp i fjæra må gå an selv om hun bare er 9 mnd. Jeg drømmer fortsatt om kickbike-kjøring med henne, men det må vente litt altså.

Vi har også begynt med en ny teknikk på passering av hunder, nemlig drakamp! Foreløpig er vi der at assosiasjonen hund på stien skal bety "gøy!!!" hos meg, så med en gang vi ser en hund drar jeg fram en draleke fra lomma og så "leker" vi oss forbi den. Av og til går det perfekt, av og til slipper hun leken i det den andre hunden er på det nærmeste, andre ganger er ikke draleken verdt noe... og vi har fortsatt litt avstand der det er mulig... men jeg syns jeg ser potensial! :) Hun er flink! :) Og bjeffehunder liker Vega i hvert fall ikke, så da holder hun seg bare til meg eller ser rart på dem. Jeg gir også alltid godbiter om vi møter eller hører bjeffehunder, så assosiasjonen skal være at bjeffehunder=godtbit :)

Forrige uke var en litt berg- og dalbane av fremgang og tilbakegang... Det startet bra på onsdag, da Leo nevø var her på leksehjelp og overnatting. Han er 11 år og oppvokst med stor hund, og er ikke redd for Vega som jo til tider, og særlig ved møter og hilsing, er litt ivrig. Leo har teknikken med å krysse armene og snu seg i ryggmargen, og Vega skjønte raskt hvor landet lå. Han var så flink med henne at jeg kunne la han styre det helt selv, og bare si fra til meg om jeg skulle gripe inn. (Jeg fulgte selvsagt med.) Denne type læring er gull verdt for Vega, hvor hun må tenke selv og justere seg selv ned, i stedet for at jeg forteller henne at hun skal være rolig og nekte henne tilgang til de hun vil hilse på. Og hun ble rolig rundt han inne,  og hun fikk kos når hun var rolig. De hadde også litt drakamp og spilte fortball ute i hagen.

Torsdag, full av vissheten om at min hund også kan, dro jeg derfor på RR-tur i Estenstadmarka. Kun unghunder + ei voksen tispe møtte opp, totalt 6 hunder. Vega var rimelig oppgiret. Vi startet med å trene kontakt og å ikke hilse på de andre mens vi ventet på at alle skulle komme til startpunktet. Og så gikk vi kanskje 5-7 minutter i bånd før vi slapp de og gikk en ok runde i marka. Jeg så at Vega var gira. Hun hoppet på ryggen til to stk tobeinte, men så holdt hun seg på bakken med de hundene hun kjente best fra før av. Da runden var ferdiggått og vi ventet på at resten skulle komme de også, før vi bestemte om vi var ferdige eller skulle gå litt til, gikk dessverre Vega opp i flygende posisjon igjen og hoppet opp med åpen munn rett mot ei av de andre RR-eierne. Hun fikk et kutt i nesa fra ei tann og blødde en del. Det var sikkert veldig vondt også. Jeg ble så lei meg og så fortvilt, Vega har jo blitt så mye flinkere i det siste, og så skjer dette. Det gikk heldigvis bra med "offeret", og alle sa til meg at sånt skjer med unghunder. Men Vega ser ut til å ha en predisposisjon for ansiktshopp... :/ Jeg avbrøt turen og tok med Vega på en båndrunde på Stokkanhaugen for å roe oss litt ned før vi kjørte hjem.

Neste dag føltes det litt bedre, og jeg må bare minne meg selv på at hun er en stor og sterk unghund, og vi må bare ta tida til hjelp. Å gå tur med andre er lurt, men kanskje ikke for mange. Da mister jeg litt oversikten, og Vega blir mer gira. Oppførselen hennes i helga var også eksemplarisk heldigvis, og ga meg litt selvtillitt igjen. Da kjørte vi nemlig til Surnadal for å se den nyoppussete stua til "svigermor". Heldigvis ikke parkett.... Vega fikk ikke hilse i det hele tatt i starten, men etter kjapp lunsj dro vi på tur. Der fikk Vega etter hvert springe fritt og kose seg ute i sola på en ny plass i to timer, og ble introdusert til svigermor litt sakte og sikkert underveis. Så da vi kom tilbake og inn igjen, lå hun først på verandaen i sola, og så fant hun seg sin favorittplass på et mykt flossteppe. Og der lå hun. Eller tuslet rundt og snuste. Og var veldig rolig og fin :) Og på kvelden besøkte vi "svigerfar" og var på middag, og der fant hun relativt fort roen og lå og snorket det meste av kvelden. Før vi skulle dra igjen tok hun "runden" og fikk kos og klapp. Så alt i alt gikk helgen kjempefint, og hun er til tider veldig flink. Jeg er så fornøyd med at hun finner ordentlig ro på nye steder. Jeg har bare med senga eller dyna hennes, og så slukner hun etter hvert. Innen 30 min er hun rolig på teppet, og innen en time har hun sovnet. Og da sover hun godt.

TIda går og nå er det sol og vårstemning på Lade. Jeg koser meg med Vega nå på dagtid før jeg starter i jobb 7. april, i Oslo. Så siste helga i påska flytter jeg og Vega nedover til en ny hverdag. Det blir veldig spennende. Vi kommer nok til å savne H begge to, men jeg håper Vega kommer til å trives. Jeg har i hvert fall valgt bosted mye pga henne, nært Østmarka og fine turområder :) Og så får vi, om alt går bra, en firbeint romkamerat, som forhåpentligvis kan holde Vega litt med selskap...

Vi chiller i Sirkusparken

Tur i Surnadal!

Koser oss på tur :)

Sitt og bli ;)

Tur på ladestien i sola!

Sånn blir jeg møtt hver morgen! :D Med halen som går! :)

Vega 8 mnd

Vi er i slutten av februar, sola er ute og oppe lenger, fuglene kvitrer - det er meterologisk vår (10 dager på rad med temperaturer over 0 grader)! Jeg og H har sist helg vært på Island. Vi dro tidlig, tidlig torsdag morgen og kom tilbake søndag kveld. Vega har i mens blitt luftet av snille Ingrid torsdag formiddag, passet av "onkel Håvard" torsdag ettermiddag til fredag, før hun har hatt sin ferie hos Ann-Elisabeth og Leah med familie. Der har hun hatt det _perfekt_. Hun og Leah har kost seg sammen. Jeg tror Vega har vært svært fornøyd med ordningen, og (dessverre) ikke savnet oss så veldig mye.... ;) Tilbakemeldingene vi har fått er at hun har vært blid og glad (halen går!!) og trygg og uredd, har sovet fint alene på stua, men vært litt rastløs på dagtid. Og rundsleiket alle og enhvert, Leah måtte få seg en dusj etter vi hadde hentet henne... Da vi kom søndag kveld for å hente henne var det gjensynsglede, men hun var liksom ikke helt klar på å bli med hjem... "hva, hjem nå? Skal vi ikke bare være liiitt til da?". Eventuelt "Hva, bor jeg ikke her nå? Dere kommer vel bare på besøk?". Men hun ble fint med til bilen og sluknet med det samme. Så helgen har nok tatt på! ;) Hjemme var hun så rar... litt fjern på en måte... og skulle i hvert fall ikke ha noe særlig kos... men hun var nok bare skikkelig, skikkelig trøtt og sliten... Mandag morgen var hun seg selv igjen!! :D

Før vi dro var vi en kjapp tur til dyrlegen, det gikk like dårlig som vanlig med en lite samarbeidsvillig hund... så hun bør holde seg frisk for å si det sånn... til og med Saqui var jo en engel sammenlignet med denne ålen av en diger og sterk hund.... Grunnen til sjekken var at hun lekker litt analvæske av og til. Men de er ikke fulle og betente, så det er ingen fare. Hun er nok bare den typen hvor det skjer av og til. Men jeg leter fortsatt etter det perfekte fôret som gir lite og passe hard bajs, slik at det tømmes av seg selv når hun går på do. Acana gir for bløt og for mye. Så det kan jeg ikke fortsette med. RC ga også veldig mye, men hardere avføring.

Vekta fikk vi også sjekket da vi ventet, og det ble 39 kg!

Ellers syns jeg øynene til Vega er så røde igjen.. De har jo alltid vært litt røde, men nå er det verre igjen. Dyrlegen sa sist vi var der ang øynene at jeg kunne se an selv og ta en dryppekur om det ble verre og hun viste tegn til ubehag (kløe, væske). Så det gjør vi nå, drypper igjen 5x om dagen. Det er det som kalles "bringebærøye", og jeg har hørt at det kan være en typisk valpe-/unghundting, men jeg er usikker på om det går over _av seg selv_ eller om det går over pga gjentatte dryppekurer. Har lest på forum bl.a. at andre med det samme anbefales å dryppe-dryppe-dryppe... og i verste fall skrape (som jeg har blitt anbefalt å ikke gjøre). Jeg er usikker på hva som evt er langtidseffekten av tilstanden (blir det verre, kan det skape problemer for synet/øyet?), men dyrlegen virket ikke noe bekymret eller sa noe som kunne hentyde til noe slikt. Men jeg er typen til å bekymre meg, så jeg liker det ikke. Håper vi ser noe forskjell etter kuren. Har også begynt å tilsette havrekli i maten etter tips mtp analvæske-lekking, og havre kan jo være allergitrigger. Så kanskje har det spilt inn på disse lokale betennelsene i øyet? Hvem vet..

Ellers er hun like energisk og "umulig" mtp hilsing og kenguruhopping og småbiting (feks på fremmede)når hun blir gira (men hun hadde oppført seg fint med alle hundepasserne), så jeg håper hun snart roer seg _litt_ på akkurat det området ;)  Med andre ord, fortsatt hilseforbud på folk vi ikke kjenner.

I januar var vi også på fotoshoot hos Artemis kjæledyrfoto i Trondheim, noen videregående elever som tar bilder i fotostudio på skolen sin. Fikk noen fine bilder av Vega derfra :) Her er noen bilder siden sist.

Vega elsker fotballen sin <3

Vega og søskenbarn Echo

Vega smiler :)

På tur inn etter å ha "hjulpet" til med å måke snø

Og så noen bilder fra fotoshooten:

Alene-trening, passering og diverse

Det er februar, mer lys, fuglesang - nesten vårstemning! For tiden er fokus på alene-trening. Det er litt vanskelig innimellom, må si det. Når man er vant til å være to sammen, så er det uvant å plutselig skulle være alene mange timer - ja, opp til 8 timer - en hel dag. Heldigvis synes jeg det går litt bedre nå, selv om jeg såklart savner Vega veldig når jeg er på kontoret og jobber.. Jeg venner meg vel til det... Vega derimot, sover godt til lyden av p13 etter tur og kong med leverpostei! :D Det er ikke en lyd å høre når jeg låser meg inn. Hun blir superglad når jeg og H kommer hjem, men mest for at da får hun lov å krype opp i sjeselongen igjen.. yndlingsplassen uten tvil!!

En annen ting vi øver mye på er passering. Jeg har skjønt at for å passere hunder, som er den største utfordringa, så må vi også øve på å passere andre "fristelser", det handler i grunn om selvkontroll og kontakt. Vi hadde tre møter med hund i går, den ene med større passeringsproblemer enn vi har, så de forsvant langt vekk fra fortauet, men det var likevel god øving for oss. Men jo mer den andre hunder bjeffer, jo mer vil Vega bare forbi fort, så det synes hun tydelig er ubehagelig. Den neste hunden gikk også over på motsatt side av veien, da var det kanskje 4 meter mellom oss? Vega gikk inn i stirremodus, men jeg fikk snudd henne, fikk henne på "innsida" av meg, kontakt, og godbiter. Det gikk veldig fint :) Den neste vi møtte passerte vi ikke, for de gikk inn til blokka si før det, men vi gikk i mot dem og Vega ble opptatt av de, men da også fikk jeg snudd henne og oppnådde kontakt. Tror dette er metoden for oss :) Av og til kommer den andre hunden litt kjapt på, og da er det vanskeligere å få  det til veldig "elegant", men sånn er det!

Ellers har vi begynt med nese-arbeid innendørs. Godbitsøk er en hit, og hun virkelig bruker snuten (og ikke synet, for hun går forbi godbitene mange ganger....lurer på om hun ser litt dårlig jeg...). Nå har vi også begynt å gjemme kong med leverpostei, griseører, og leker! Det siste synes jeg er superartig! Så hun er veldig flink på å finne akkurat den leken jeg gjemmer. Hun sitter bak stengt dør på kontoret til H mens jeg gjemmer, men vi har også begynt med åpen dør (trene sitt-bli og tålmodighet...), det er mer vanskelig.

Vega begynner bli unghund, så jeg har kjøpt inn langline og må nok belage meg på å bruke denne mer framover som det blir lysere og mer folk ute. Nå slipper jeg henne fortsatt mye der det er åpne og oversiktlige plasser uten mye folk, men vi må jo også trene innkalling med forstyrrelser - og da blir langlina kjekk å ha. Jeg belønner at hun stopper og venter, tar kontakt, kommer innom - alt uten kommando, og prøver også kalle inn 1-3 ganger ila frislipp (avhengig av hvor mye vi er løse). I går gikk vi tur til Leangen gård og etterpå til jordet ved Statoilbygget for å springe litt og kaste snøball, og da lærte jeg inn at Vega måtte komme inn og gjøre håndtarget før jeg kasta ny snøball. Moro! Så moro at hun ble litt gal...

Ellers er det moro å se at hun er så glad i både meg og H. Hun vil ha litt mer kroppskontakt igjen nå etter en periode hvor hun helst ville ligge alene i sjeselongen. Nå deler hun mye mer med meg og H, og titt og ofte kommer jeg hjem og finner Vega og H sammen i sjeselongen, hun med et bein eller leke, H med nettbrettet ;)

Noen bilder fra kamerat - fra tur i byen og litt diverse :)

"Hiiiiiit!!!"

Innkallingstrening i Borggården!

"Du GLEMTE sitteunderlag til MEG??!"

Sightseeing ;)

Miljøtrening med den lille, ville ungen :)

"Hear me Rrrrroar!"

Vega aktiviserer seg selv... lenge....

Favorittplassen :)

Fjelløve-looken!

Utsikt fra Estenstadmarka over byen